Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 9, Sannsynlighetsregning

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 9, Sannsynlighetsregning






 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 8, Funksjoner

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 8, Funksjoner








 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 7, Formler og rette linjer

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 7, Formler og rette linjer




 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 5, Økonomi

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 5, Økonomi




 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 4, Areal og volum

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 4, Areal og volum




 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 3, Lengder og vinkler

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 3, Lengder og vinkler


 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 2, Forhold og prosent

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 2, Forhold og prosent












 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 1, Tallregning og algebra

Matematikk, Sinus 1P, Sammendrag kapittel 1, Tallregning og algebra








 


#Matematikk #SinusS1 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Grip teksten, Oppsummeringsspørsmål side 292

Grip teksten, Norsk, Oppsummeringsspørsmål side 292

  1. Adaptasjon er en tilpasning eller ny produksjon av for eksempel en roman eller novelle til en film, videospill eller skuespill.
  2. Intertekstualitet er forholdet mellom tekster. Ingen skaper en tekst uten at det er spor fra tidligere tekster. Sampling er en moderne form for intertekstualitet. Med sampling snakker vi om når vi deler av et eksisterende kunstverk blir kopiert og plassert i en ny tekst.
  3. Den store interessen i vår tid for det personlige og private kan for eksempel være blogger.
  4. Kultur er et begrep som brukes for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet.
  5. Etnosentrisme er at vi har en tendens til å sette vår egen kultur i sentrum. Kulturrelativisme er det motsatte av etnosentrisme. Kulturrelativisme vil si at vi må forstå en annen kultur ut fra historien og verdiene deres.
  6. «Den globale landsbyen» innebærer at moderne massemedium har gjort at hele verden har blitt en landsby.
  7. En stereotypi er et uttrykk for et fast bilde vi har dannet om andre, som at «alle i Afrika er korrupte».
  8. En fordom er en oppfatning vi har på forhånd av noen andre.
  9. Etnisitet er det som kjennetegner ei etnisk gruppe. For eksempel felles språk, tradisjoner, religioner, mat og verdier.
  10. Majoritetskultur er hovedkulturen, som for eksempel kulturen i Norge, mens minoritetskultur er en mindre kultur.

#Norsk #Gripteksten #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Grip teksten, Oppsummeringsspørsmål side 235

Grip teksten, Norsk, Oppsummeringsspørsmål side 235

  1. Felles for alle saktekster er at de forsøker å beskrive virkeligheten, slik den er eller var, eller i alle fall gir inntrykk av å beskrive den.
  2. Forholdet mellom tekst og kontekst er viktig for forståelsen av en saktekst fordi konteksten bidrar til å gi teksten mening.
  3. Logos ? legger vekt på det saklige innholdet i teksten. Etos ? legger vekt på at forfatteren eller journalisten er moralsk troverdig og inngir tillit. Patos ? legger vekt på mottakerens følelser og spiller på disse for å påvirke.
  4. De to hovedtypene av argumentasjon er åpen/dirkete argumentasjon og skjult/indirekte argumentasjon. Det vil si at noen tekster inneholder åpne og logiske argumenter, mens skjult argumentasjon ofte bruker andre virkemidler. I åpne argumentasjon dominerer logos, mens skjult argumentasjon spiller mest på patos.
  5. For at en argumentasjon skal være saklig, stilles det to krav: Den skal være holdbar, og den skal være relevant.
  6. I aviser, både papir- og nettutgaver, betegnes redaktørens leder, kommentartekster og kronikker som artikler.
  7. Anmeldelse er en av de tradisjonelle tekstene som kjennetegnes av både informative og vurderende trekk.
  8. Personlige tekster har hovedfokus på senderen, og tekstene er tydelig subjektive, for eksempel kåserier, blogger og leserbrev.
  9. Et resymé er en kortere versjon av et referat, mens en notis er en kort opptegnelse eller kort melding.
  10. Reklamen som en sammensatt tekst har som formål å påvirke oss. Sentrale virkemidler i reklame er bilder, farge, bevegelser, ord og uttrykk og lyd.
  11. Typiske trekk ved reklamespråket er:
  • Overskriften er kort og fengende
  • Setningene er korte og ofte ugrammatiske med overdreven bruk av tegn.
  • Ordvalget er farget av konnotasjonsrike ord, som gir positive assosiasjoner. Det kan være ord som spiller på luksus, kjærlighet, lykke, spenning eller noe som folk flest ønsker seg.
  • Bruk av fremmedord, engelske ord, vitenskapelige ord. Hensikten er å imponere mottakeren og gi reklamen et seriøst preg.
  • Personlig henvendelse til mottakeren.

#Norsk #Gripteksten #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Grip teksten, Oppsummeringsspørsmål side 138

Grip teksten, Norsk, Oppsummeringsspørsmål side 138

  1. Ordet lyrikk betyr «sang til lyrespill».
  2. Et dikt er ofte delt opp i strofer og verslinjer. Diktet kan også inneholde rim.
  3. I et dikt er en strofe det vi vanligvis kaller for et «vers». Mens en verslinje er antallet på hvor mange linjer en strofe består av.
  4. Tre kjennetegn ved lyriske tekster: Rytme, rim og musikalitet.
  5. En metafor og en sammenlikning er nesten det samme, bare at en metafor ikke bruker ordet «som» og motsatt. Besjeling og personifisering er nesten det samme, bare at en besjeling er når en ting får menneskelige egenskaper og personifisering er når noe abstrakt får menneskeskikkelse. Symbol er når en ting eller en handling representerer noe mer enn seg selv. Det kan være en farge, et tegn eller en gjenstand. En allegori er en tekst som i sin helhet er et bilde på noe helt annet enn det som står der.
  6. Hovedtypene innenfor sjangeren musikkvideo er:
  • Konsertvideo
  • Den fortellende musikkvideoen
  • Den beskrivende musikkvideoen

#Norsk #Gripteksten #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Grip teksten, Oppsummeringsspørsmål side 109

Grip teksten, Norsk, Oppsummeringsspørsmål side 109

  1. Når man presenterer en tekst er det viktig å oppgi kilder.
  2. Dersom man låner sitater i en tekst må man oppgi kilder. Det innebærer da fullt navn på forfatteren, årstall for utgivelse, tittel på arbeidet, publiseringssted og navn på forlaget.
  3. Kildens TONE består av troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet.
  4. Plagiat regnes som tyveri av andres produkt.
  5. Man viser til kildene i en kildeliste som kommer på slutten av teksten.
  6. En kildeliste er en liste over kildene man har brukt i teksten.
  7. Når en bok er i kildeliste skal man ha med navn på forfatter, utgivelsesår, tittel, undertittel, utgave, utgivelsessted og forlag
  8. Når en tekst fra internett er i kildeliste skal man ha med navn på forfatter, årstall, tittel, URL-adresse og lesedato.
  9. Opphavsmannen bestemmer over retten til å publisere et verk.
  10. Offentlig publisering er når du publiserer ting så andre får tilgang til det. Som for eksempel publisering til venner på Facebook. Mens privat bruk er når du ikke viser det offentlig. Som for eksempel å bruke bilder i private selskaper, i familiesammenheng og lignende.
  11. Facebook regnes som et offentlig sted, derfor er det viktig å få tillatelse av opphavsmannen hvis man skal publisere andres verk på Facebook.
  12. Personvern handler om at alle har rett til å ha privatlivet sitt i fred, det innebærer da at ande ikke kan bruke personopplysninger om deg hvis de ikke har din tillatelse til det.
  13. Dersom man skal publisere bilder av andre på nettet må man først få tillatelse av personen.

#Norsk #Gripteksten #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Grip teksten, Oppsummeringsspørsmål side 101

Grip teksten, Norsk, Oppsummeringsspørsmål side 101

  1. Noen kjennetegn ved fagskriving er: Man skal bruke fagbegreper som hører til det spesifikke faget, tekstene må følge kravene til sjangeren, fagtekstene inneholder faktakunnskaper og en tenkt mottaker. (Fagbegreper, sjanger, fakta og mottaker.)
  2. Når man drøfter skal man argumentere fra forskjellige sider.
  3. Man kan skape helhet i en artikkel ved å henge sammen innledningen og avslutningen, altså i avslutningen skal man svare på problemstillingen eller et spørsmål som ble stilt i innledningen.
  4. En disposisjon er en planlegging på hvordan oppbygningen teksten være.
  5. En innledning i en artikkel kan for eksempel være: sitat, spørsmål, rett på sak, kreativ innledning og presentasjon av en annen tekst.
  6. Man kan avslutte en artikkel på med en oppsummering, tankevekker og sirkelkomposisjon.
  7. Et avsnitt skal inneholde en temasetning og utdypning av temasetningen.
  8. En temasetning er den første setningen i avsnittet, en setning som angir temaet i avsnittet.
  9. Ord som viser logisk sammenheng i tekster kan være: for det første, i tillegg, dessuten, for eksempel, for, så, derfor, dermed, fordi, når, heller, selv om, på grunn av og altså.
  10. Eksempler på substantivsjuke kan være: omhandle, på følgende måte, foreta en undersøkelse og avgi en uttalelse.
  11. Det er viktig å velge presise ord for at ikke andre skal misforstå.
  12. Førsteleddet i setningen er fritt innebærer at vi kan plassere de fleste leddene i setningen fremst.

#Norsk #Gripteksten #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Grip teksten, Oppsummeringsspørsmål side 65

Grip teksten, Norsk, Oppsummeringsspørsmål side 65

 1. Hjørnene i skrivetrekanten og lesetrekanten er innhold, formål og form.

2. Lesestrategi er måter å lese en tekst på.

    Skrivestrategi er måter å skrive en tekst på.

3. Oversiktslesing innebærer at man skal få en oversikt over hva teksten består av.

Skumlesing er å lese raskt gjennom teksten for å få en liten anelse på hva teksten handler om.

Nærlesing er å lese teksten nøye, gjerne flere ganger.

4. Noen kjennetegn ved tenkeskriving:

  • Du skriver til deg selv.
  • Korrekt språk er ikke viktig.
  • Formen man skriver er personlig.

#Norsk #Gripteksten #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 9-16, Kapittel 10

Geo, Geografi, Test Deg Selv 9-16, Kapittel 10

  1. Med indre hindringer for økonomisk vekst mener vi samfunnsforhold som står i veien for den økonomiske veksten. Slike hindringer kan for eksempel være utbredt analfabetisme, dårlig kosthold og helse, høy spedbarnsdødelighet og stor befolkningsøkning.
  2. En negativ følge av europeisk kolonisering er at mange land som har hatt en fortid som kolonier er i dag fattige.

Men det var også visse områder som ble bedre etter koloniseringen. Etter de ødeleggende kriger tok slutt, ble det innført nye teknikker og kunnskap, skoler og helsetjenester ble grunnlagt, veier ble bygd og det kom i gang ny næringsvirksomhet. Alt dette ga grunnlag for den økonomiske utviklingen.

  1. Siden 1960 har prisnivået på råvarer gått ned mens prisene på industrivarer gått opp. (Eksportvarene fra u-land blir billig, mens importvaren blir dyrere).
  2. Mange u-land sliter med stor utenlandsgjeld fordi mange av lånene ikke ble brukt til produktive investeringer, og dermed endt opp med store lån som de ikke har klart å betale tilbake.
  3. Målet for FNs tusenårserklæring var å utrydde fattigdommen i verden innen 2015.
  4. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til andre grupper i samfunnet, mens absolutt fattigdom er når mennesker må daglig kjempe mot sult. Ofte betegnet som under 1 dollar per dag).
  5. a) Eksempler på bygoder kan være; et stort og variert arbeidsmarked, høyt lønnsnivå og et godt tilbud på utdanning, service og kultur. b) Eksempler på miljøgoder kan være; rikelig med plass og ren luft, lave bokostnader og trygg oppvekstvilkår for barn.
  6. Ved fiskerikommunene på kysten av Finnmark og Nord-Troms finner vi de dårligste levekårene. Det som særpreger disse stedene er; Befolkningen sliter med hardt og usikkert arbeid i fiskerinæringen, store helsebelastninger, et strent klima og lange avstander som fører til ekstra kostnader.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 1-8, Kapittel 10

Geo, Geografi, Test Deg Selv 1-8, Kapittel 10

  1. Den første verden omfatter de kapitalistiske industrilandene, den andre verden var de sosialistiske industrilandene, den tredje verden omfatter u-landene, og den fjerde verden består av små, ofte truede urbefolkningsgrupper.
  2. «En tredje vei» er veien mellom vestlig kapitalisme og østlig sosialisme.
  3. U-landene er uensartet, vi kan for eksempel ikke plassere Kina med den store eksportindustrien, i gruppe med Ghana, som fortsatt baserer seg på selvforsyningsjordbruk og eksport av kakao.
  4. BNP for et land finner vi ved summen av alle varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år.
  5. BNP fanger ikke opp selvforsyningsøkonomi.
  6. FNs levekårindeks gir et mer «nøyaktig» tall enn BNP fordi den også måler levealder, spedbarnsdødelighet og alfabetiseringsgrad.
  7. a) OPEC-land eksporterer mest olje. b) NIC-land eksporterer mest industrivarer c) LDC-land eksporterer mest råvarer
  8. Forskjeller i levestandard innenfor enkelte i-land, kan for eksempel være Sør-Italia som bare har halvparten så høy BNP per innbygger som Nord-Italia og dobbelt så stor arbeidsledighet.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 11-20, Kapittel 9

Geo, Geografi, Test Deg Selv 11-20, Kapittel 9

  1. Flyttestrømmen til Norge var sterkest i 1975.
  2. De fleste innvandrere i Norge bor i Oslo. De fleste av dem kommer fra Polen, Pakistan, Sverige, Irak og Somalia.
  3. Hvert år skifter rundt 4-5% av alle nordmenn bostedskommune.
  4. Med urbanisering mener vi økende konsentrasjon av befolkningen i byer og tettsteder.

I år 1800 bodde det 10% av Norges befolkning i byer og andre tettbygde strøk, og i 1900 økte det til 35%. I 1950 var det like mange mennesker bosatt i byene som på landsbygda. I dag bor ca. 80% av alle nordmenn i byer og tettsteder.

  1. Folk som arbeider i disse næringene, bosatte seg der det var mulig å drive disse næringene.
  2. Med forgubbing mener vi yngre mennesker, særlig kvinner flytter, og vi får et overskudd av eldre mennesker og mannsoverskudd.
  3. Formålet med norsk distriktspolitikk er å støtte utviklingen i utkantområder. De kan blant annet opprettholde arbeidsplasser.
  4. a) Ca. 70-80% er urbanisert i i-landene. b) Ca. 50% er urbanisert i u-landene.
  5. Flyttestrømmer inn til byene pågår mest i vår tid, spesielt i Kina.
  6. Et slumområde er karakterisert ved at det ikke er drikkevannsforsyning, ikke elektrisk strøm, ikke kloakksystem, dårlig skolevesen, utbredt analfabetisme og mye sykdom.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 1-10, Kapittel 9

Geo, Geografi, Test Deg Selv 1-10, Kapittel 9

  1. a) Emigrasjon er det samme som utvandring. b) Immigrasjon er det samme som innvandring.
  2. a) Nettoflytting er forskjellen mellom tallet på innflyttere og utflyttere i et land eller et mindre område. b) Bruttoflytting er summer av innflyttere og utflyttere. c) Mobilitet er evne til bevegelighet, ofte brukt om geografisk flytting.
  3. Skyvefaktorer:
  • Krig
  • Politisk og religiøs undertrykking
  • Alvorlig sultkatastrofer
  • Tvangsflytting
  • Fattigdom

             Drafaktorer:

  • Ønsker høyre levestandard
  • Utdanningsmuligheter
  • Arbeid
  1. Ønsket om høyre levestandard enn det hjemlandet kunne tilby var årsaken til masseutvandringen fra Europa til Amerika på 1800-tallet.
  2. Fattigdom er en skyvefaktor som tvinger millioner av mennesker til å forlate sine hjemland i vår tids verden.
  3. Fra Norge og Irland var utvandringen til Amerika størst i forhold til folketallet.
  4. Arbeidsmigrasjon er arbeidsbetinget og tidsbegrenset flytting. Industri og servicenæringer som rengjøring og hotell- og restaurantbransjen er næringer som sysselsetter flest innvandrere i vesteuropeiske land.
  5. De største strømmene av fremmedarbeidere innenfor Europa går fra sørlige og østlige deler til nord- og vesteuropeiske land.
  6. Ofte er det den yngste og best utdannede delen av befolkningen som reiser. Utvandringen av høyt kvalifisert arbeidskraft er det vi kaller hjerneflukt.
  7. Før 1970 var Norge et utvandringsland som flere flyttet fra enn til, men etter den tid har vi vært et innvandringsland.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 25-34, Kapittel 6

Geo, Geografi, Test Deg Selv 25-34, Kapittel 6

  1. Sagbrukene og bergverkene var de første økonomiske virksomhetene i Norge.
  2. Tekstilindustri og mekaniske verksteder var viktige industrier i Norge på 1800-tallet.
  3. Naturressurser som fisk, tømmer, malm, vannkraft og i seinere tid olje og gass er grunnlaget for industrien i Norge.
  4. a) Typiske ressursbaserte industrier er næringsmiddelindustrien, fiskeforedlingsindustrien, skogindustrien, metallindustrien og deler av den kjemiske industrien. b) Eksempler på ferdigvareindustrier er møbelindustri, tekstil- og konfeksjonsindustri, skipsbygging og elektronisk industri.
  5. Et ensidig industristed er lokalsamfunn der en enkelt industrigrein, oftest en enkelt bedrift, dominerer næringslivet. Finnes for eksempel i Sauda i Rogaland, Glomfjord i Nordland, Sunndalsøra i Møre og Romsdal og Øvre Årdal i Sogn og Fjordane.
  6. En hjørnesteinsbedrift er en bedrift som er avhengig av lokalsamfunnet.
  7. Det ble flere sysselsetninger i norsk industri etter andre verdens krig.
  8. I noen industribransjer er deler av produksjonen flyttet til land med lavere arbeidslønninger. Også mange norske industribedrifter har flyttet utenlands og tatt med seg arbeidsplasser.
  9. De tre viktige tjenesteytende næringene er transport, omsetning og forbruk av varer og tjenester.
  10. Omlandet øker vanligvis med størrelsen på senteret, det vil si med økende tilbud av tjenester det dreier seg om. Men størrelsen er også avhengig av hvilke former for tjenester det dreier seg om.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 20-24, Kapittel 6

Geo, Geografi, Test Deg Selv 20-24, Kapittel 6

  1. a) Norges «hvite kull» er et begrep som blir brukt siden mange land industrialiserte seg på grunnlag av steinkull og brunkull, mens Norge fikk vannkraft. b) Samkjøringsnettet er et elektrisk overføringssystem.
  2. Hordaland kan produsere mye mer vannkraft enn Vestfold siden her er nedbørsmengden mer.
  3. Olje- og gassutviklingen i norske havområder begynte i 1965. De viktigste feltene er Statfjord, Oseberg, Gullfaks, Snorre og Troll.
  4. Det store oljefylket er Rogaland. Oljenæringen for sysselsettingen i Norge gjør at mange får jobb i oljebransjen.
  5. Olje og gass fra norsk sokkel danner flere steder langs kysten grunnlag for en omfattende petrokjemisk industri som lager produkter som plast, syntetisk gummi, maling og vaskemidler. Vi finner det på Rafnes, Telemark og Mongstad.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 10-19, Kapittel 6

Geo, Geografi, Test Deg Selv 10-19, Kapittel 6

  1. a) 3 prosent av Norge er oppdyrket, det tilsvarer omkring 10 millioner dekar. b) 6 prosent av Norge kan dyrkes, det tilsvarer omkring 20 millioner dekar.
  2. De største og beste jordbruksområdene finner vi på flatbygdene rundt Oslofjorden, nordover langs Mjøsa, på Jæren og i strøkene omkring Trondheimsfjorden.
  3. Norsk jordbruk er kapitalintensivt innebærer at den høye kapitalinnsatsen gir seg utslag i stek mekanisering, utstrakt bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler og systematisk plante- og dyrefordeling.
  4. Etter andre verdenskrig gikk tallet på driftsenheter i jordbruk sterkt ned. Likevel har produksjonen i det norske jordbruket økt i samme periode, og det har sammenheng med mekaniseringen.
  5. De geografiske forskjellene i landet vårt er så store at vi kan snakke om et «grønt» og «gult» jordbruk. «Grønt» jordbruk er områdene med grasproduksjon og husdyrhold. «Gult» jordbruk er områder som er dominert av korndyrking.
  6. Finnmark og Hedmark er fylkene med skog. Gran og furu er tresortene som dominerer.
  7. a) Høstingsbruk vil si at skoen har forynget og stelt seg selv. b) Flatehogst er snauhogst av store og sammenhengende områder. c) Tilveksten er den massen skoen «legger på seg» under veksten i løpet av et år. d) Avvirkningen er et annet ord for hogst.
  8. a) Tallet på fiskere gikk oppover de siste femti-seksti årene. b) De siste femti-seksti årene har fiskerne tatt i bruk ny teknologi og nye fangstmetoder.
  9. Torsken er den viktigste matfisken i Norge.
  10. Oppdrettsnæringen har utviklet seg raskt siden slutten av 1960-årene, da en for første gang greide å oppdrette laks.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 1-9, Kapittel 6

Geo, Geografi, Test Deg Selv 1-9, Kapittel 6

  1. Forekomster er nøytrale stoffer i naturen. Før vi utvikler metoder for å bruke dem eller hente dem, kaller vi det forekomster. Ressurser er en kilde til forsyninger som kan brukes til å lage andre nyttige ting, som redskaper.
  1. Fossilt brensel som olje, kull og gass er eksempler på lagerressurser.
  2. Solenergi, tidevannsenergi, vindenergi og det globale vannkretsløpet er helt fornybare ressurser.
  3. Med betinget fornybare ressurser mener vi forsyningen av ressurser som blir reprodusert biologisk, kan bare holdes ved like dersom bruken ligger under fornyelsestakten, eller ved at vi setter inn spesielle tiltak.
  4. Solenergi kan erstatte bruk av fossilt brensel som olje. Biler kan drives ved hjelp av elektriske batterier eller hydrogen.
  5. Økonomisk ressursknapphet er lav kjøpekraft lite kapital, mangel på utdanning og teknologi mens miljømessig ressursknapphet er knapphet på jord, skog, fisk, mange andre plantearter og miljøets evne til å bryte ned avfallsstoffer.
  6. Bærekraftig utvikling innebærer at vi må overleverer til generasjonene som kommer etter oss, det samme ressursgrunnlaget som vi selv tok.
  7. Selvforsyningsjordbruk og slagsjordbruk
  8. Det etterindustrielle samfunnet innebærer at de aller fleste lever av å produsere tjenester, ikke varer, for hverandre, og der en stadig større del av varene vi trenger, er importert fra andre land.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 15-19, Kapittel 5

Geo, Geografi, Test Deg Selv 15-19, Kapittel 5

  1. Det førte til utbygging og omforming av byene våre. Folketallet i byene vokste voldsomt, og det ble anlagt nye fabrikker på nye steder som Notodden, Odda, Narvik, Sauda og Rjukan.
  2. Utbyggingen av transportmidlene gjorde det mulig for byene å bre seg utover et stadig større område og det ble mulig for folk å bo lengre unna arbeidsplassene.
  3. Kulturlandskapet utgjør et arkiv fordi vi kan hente kunnskaper om historien derfra.
  4. Moderne jordbruk kan utrydde arter fordi den fyller igjen småtjern og gårdsdammer.
  5. a) Friluftsloven er retten til fri ferdsel i utmark. b) Jordloven gir landbruksmyndighetene rett til å stoppe utbygging på dyrket mark. c) Naturloven skal sikre at naturressursene blir utnyttet på en slik måte at naturkvalitetene blir tatt vare på. d) Kulturminneloven gir mulighet for å frede både enkelte kulturminner og hele kulturmiljøer.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 1-14, Kapittel 5

Geo, Geografi, Test Deg Selv 1-14, Kapittel 5

  1. Ild, jern, vann, kull og olje har betydd spesielt mye for samfunnets økonomiske utvikling.
  2. a) Mesopotamia og Egypt var helt avhengige av avanserte vanningssystemer med dammer og kanaler. b) I Norge har vi grepet inn i vannets kretsløp først å fremst for å skaffe oss energi og elektrisitet.
  3. Utslippene av CO2 og andre klimagasser gjør lufta omkring oss på enkelte steder blitt et slags kulturlandskap.
  4. Naturelementer som har særlig stor betydning for det kulturlandskapet er klima, jordsmonn, vegetasjon, topografi og geologi.
  5. En villmark er områder som ligger mer enn 5 km fra vei eller andre større, tekniske inngrep. Rundt 10% av Norges areal er villmarkspreget.
  6. Årsaken til at det har blitt mye mindre villmark i Norge de siste tretti-førti årene skyldes blant annet bygging av skogsbilveier, store vannkraftanlegg med strekking av kraftlinjer, nye hyttefelt på fjellet og økt bruk av terrenggående.
  7. Et større, uberørt naturområde der hele miljøet; planter, dyreliv, landskap og natur- og kulturminner skal vernes.
  8. Driftsbygninger, innmark og utmark.
  9. a) Landskapet preges av vide og åpne åkrer. Terrenget er mange steder planert ut av hensyn til de store maskinene som brukes i landbruket. -Jevne ut terrenget. b) Kantvegetasjon er åpne grøfter, bekkefar og steingjerder fjernet.
  10. Ved et fraflyttingslandskap må gårder forlates.
  11. Selv om bare en liten del av landets areal er nyttet til bebyggelse, vokser de bymessige områdene stadig i utstrekning og brer seg inn i jordbrukslandskapet.
  12. De første bysamfunnene i Norge oppsto på 800-tallet.
  13. Middelalderbyer var liten og kompakt med et uregelmessig gatenett, ofte avgrenset av en bymur. Sentralt i byen var det ofte større åpent plass som ble brukt til markeder, og som var omkranset av bygninger som rommet viktige maktinstitusjoner som kirke, slott eller rådhus.
  14. Typiske byutviklingsendringer var at husene måtte bygges i mur/bindingsverk og noen byer ble bygd ut som festningsby, med forsvarsanlegg.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 23-28, Kapittel 4

Geo, Geografi, Test Deg Selv 23-28, Kapittel 4

  1. Kystklima er kjennetegnet av mindre variasjoner mellom sommer og vinter enn det kontinentale klimaet i innlandet.
  2. Menneskelig aktivitet påvirker klimaet fordi vi bruker store mengder fossilt brensel som kull, olje og gass. Og det øker tilførselen av CO2 til atmosfæren.
  3. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med ca. 0,8 celsius.
  4. Havnivået kan stige ved global oppvarming. Hvis isen på Grønland smelter så kan havnivået stige med 4-5 meter og nesten 7 meter om hele breen smelter.
  5. Hvite flater som is og snø reflekterer tilbake mer av solstrålingen enn mørke flater, som for eksempel vannflater. Når isen i polhavet smelter, bil en mindre del av solstrålingen bli reflektert tilbake til verdensrommet, og en større del blir tatt opp av havvannet og brukt til oppvarming.
  6. Dersom permafrost smelter, vil det frigjøres metangass som nå ligger nedfrosset i store områder med myr i Sibir, Alaska og Canada. Metangass er en enda kraftigere drivhusgass enn CO2. Smelting av permafrost kan derfor føre til en økning i drivhuseffekten og bidra til økt global oppvarming.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 14 ? 22, Kapittel 4

Geo, Geografi, Test Deg Selv 14-22, Kapittel 4

 

  1. Golfstrømmen kommer fra Mexico. Her er det varmt, og den varme havstrømmen varmer opp Norge.
  2. Vannsirkulasjoner på havdybde blir påvirket av tetthetsforskjeller, det oppstår fordi vannet har ulik temperatur og saltinnhold.
  3. Med at vanndamp kondenseres mener vi at den går over fra gassform til væskeform.
  4. a) Konvektiv nedbør oppstår når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet. Dermed blir noe av lufta lettere enn lufta omkring, og en «pakke» med varmluft stiger til værs omtrent som en stor ballong. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Noe av vanndampen kondenserer, og det blir skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger. b) Orografisk nedbør oppstår når fuktig luft blåser inn mot høye fjellområder slik at lufta tvinges til værs. Lufta blir avkjølt etter hvert som den stiger, vanndamp kondenserer, og det blir nedbør. c) Frontnedbør oppstår der kalde og varme luftmasser støter sammen. Den varme og lettere lufta stiger da til værs over den kalde og tyngre lufta.
  5. a) Klimaet i tropisk regnskog har alltid en høyere gjennomsnittstemperatur enn 18 grader. Her er det rikelig med nedbør hele året. b) Klimaet i ørkenområder er svært varmt og fordampningen fra overflaten er større enn nedbøren som faller gjennom året.
  6. Boreal barskogbelte finnes i det kaldtempererte klimaet.
  7. Grunnen til at vestkysten av Norge får mye nedbør er fordi mettede luften fra havet blir dratt oppover på grunn av fjellkjedene. Her vil vi få orografisk nedbør.
  8. Når et sted ligger i regnskyggen er lufta tørr ved fjellkjeden, og det blir lite nedbør.
  9. Vi får mest konvektiv nedbør vest for Norge i måneden juli.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 1-13, Kapittel 4

Geo, Geografi, Test Deg Selv 1-13, Kapittel 4

  1. Vær er temperatur, nedbør og vind på et bestemt område til et bestemt tidspunkt, mens klima er et mål for gjennomsnittlige værforholdene over en lengre periode.
  2. Klimafaktorene som varme og regn er de viktigste livsvilkårene for dyr og planter.
  3. Vanndampet bestemmer om det blir klarvær eller skyer, oppholdsvær, nedbør eller tåke. Fra atmosfæren blir vann som fordamper fra jordoverflaten, spredt ut over jorda som nedbør.
  4. Atmosfæren består av troposfæren, som er den nedre delen. I troposfæren blir temperaturen lavere jo høyre opp vi kommer. Over troposfæren ligger stratosfæren. Ozonlaget utgjør en del av stratosfæren.
  5. Drivhuseffekten innebærer at drivhusgassene i atmosfæren slipper solstrålene inn, og solstrålene som blir reflektert igjen av jorda blir fanget opp av atmosfæren. Jo mer vi forurenser desto ?? tykkere?? blir atmosfæren. Dette vil føre til at temperaturen på jorda vil stige.
  6. Vinder og havstrømmer sørger for varmetransporten.
  7. Det krever mer energi å varme opp vannflater enn å varme opp en overflate av jord, stein eller vegetasjon.
  8. Lufttrykket tilsvarer tyngden av en luftsøyle fra bakken og opp til toppen av atmosfæren. I gjennomsnitt er lufttrykket ca. 10 tonn per kvadratmeter ved havoverflaten. Går vi fra lavlandet til høyfjell, minker vekten av luftsøylen, og trykket blir mindre.
  9. Strålingen fra sola er sterkest ved ekvator. Her blir lufta varmet og fuktig luft stiger til værs. Når det kommer høyt nok vil lufta bli avkjølt og vanndampet kondenserer. Det fører da til nedbør.
  10. Over ekvator er det lavtrykk og den varme lufta stiger, og da blir det mer plass til luft og da blåser vinder fra nord og sør. Passat vider er fra nord og vestavindsbelte er fra sør.
  11. a) Corialiseffekten er jordrotasjonens avbøyde virkning som fører til at luft og havstrømmer bøyes av mot venstre på den sørlige halvkule og høyre på den nordlige halvkule. b) Polar fronten er grensesonen der luftmassene møtes.
  12. De fleste sykloner oppstår i områder mellom 10 og 20 breddegrader fra ekvator fordi der er det passe temperatur og det blir påvirket av corioliseffekten til at vinden begynner å rotere.
  13. Orkaner kan ødelegge hus og bygninger.
  14. Golfstrømmen kommer fra Mexico, her er det varmt. Det varme vannet blir fraktet forbi Norge og det blir varmere i Norge.
  15. Vannsirkulasjonen på havdypet blir påvirket av tetthetsforskjeller som oppstår når vannet har forskjellige temperaturer og saltholdighet.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 45-50, Kapittel 3

Geo, Geografi, Test Deg Selv 45-50, Kapittel 3

45. På Romerike kalte folk den marine grensa for «husmannslinja». Mens bøndene dyrket på den gamle havbunnen, måtte husmennene ta til takke med dårligere jordlapper høyre opp.

46. a) Drumliner ble dannet ved at brefronten trakk seg raskt tilbake under avsmeltingen av innlandsområdene. Breen var i bevegelse og ved bunnen av isen ble morenemateriale formet til langstrakte åsrygger.

b) Spylerenner ble dannet ved at smeltevannselver rant langs brekanten og gravde ut langstrakte renner.

47. a) Eskere oppsto ved smeltevannet rant i tunneler ved bunnen av breen. Sedimenter ble avsatt langs bunnen av disse tunnelene, og ble liggende som langstrakte rygger av sand og grus etter at innlandsisen smeltet bort.

b) Dødisgroper ble til ved at stykker av isbreen noen steder ble begravd i sand og grus fra bredelvene. Når isklumpene senere smeltet, ble de groper i bakken.

48. Jutulhogget ble dannet ved en enorm katastrofeflom. Vannet kom fra en isbre som smeltet bak en demning av is. Demningen raste og flommen utløste seg. Vannføringen var tre ganger større enn i verdens største elv, Amazonas.

49. Innsjøer under innlandsisen kan ha formet landskapet ved at for eksempel store tappinger av vann som har vært lagret under breen. Eller så kan det være store steiner som kan ha blitt fraktet med katastrofeflommene.

50. Jordartene som vi har mest av i Norge er bart fjell eller et tynt og usammenhengende dekke av jordarter.


#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test deg selv 35-44, Kapittel 3

Geo, Geografi, Test Deg Selv 35-44, Kapittel 3

  1. Den ille istiden var fra midten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet.
  2. Klimaet i Skandinavia i kvartærtiden har gjentatte ganger vært dekket av tykke innlandsiser.
  3. Det oppstår istider fordi det skjer små systematiske endringer i jordas bane rundt sola. Jordas bane rundt sola er nemlig ikke helt sirkelrund.
  4. I tertiærtiden ble det dannet åpne slettelandskap med slake forsenkninger og avrundede fjell som reiser seg over slettene.
  5. Deler av landskapet fra tertiærtiden har blitt omformet av brederosjon. Breen i kvartærtiden omformet det tertiære landskapet i større eller mindre grad. Breene gravde mest der elvene allerede hadde utformet daler. I dalene var breene tykke og presset med stor tyngde mot underlaget. I de høyre områdene mellom dalene var breene tynnere, og her eroderte de lite eller ingenting. Dette førte til høydeforskjeller i landskapet. Brestrømmer gravde ut U-daler og dype fjorder. Det er også mange fjellområder der små breer har gravd ut botner som noen steder ligger så tett at det bare er skarpe egger eller tinder igjen av den opprinnelige fjelloverflaten.
  6. I norske landskap ble det grav ut daler og erodert landskap. De store isbreene tok med seg mye stein og grus og annen masse som både var under isen og som ble pressa foran isen. All den massen breene pressa foran seg ble liggende der breen smelta.
  7. Den siste istiden dekket store områder både i Europa og i Nord-Amerika.
  8. Ra-morenene er brefronten som rykket fram og la igjen store endemorener, som i Sør-Norge.
  9. Landhevingen gikk raskest i begynnelsen og avtok gradvis.
  10. a) Israndelta er områder som lå under havnivået som ble avsatt store mengder leire, grus og sand fra smeltevannselvene. Det grove materialet ble lagt igjen som store deltaflater der elvene munnet ut i havet.

b) Maringrense er det høyeste nivået som havet nådde på et sted like etter at innlandsisen forsvant.


#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 18-34, Kapittel 3

Geo, Geografi, Test Deg Selv 18-34, Kapittel 3

  1. a) En næring er brattkant som ligger innenfor en strandhylle som har vært gravd ut av bølger. b) En rauk er fjellrester etter bølgeerosjon.
  2. Strandflaten er en bred plattform i fast fjell, dannet av bølgeerosjon gjennom store deler av kvartær. Mye av bosettingen vest og nord i Norge ligger på strandflaten.
  3. Mer enn 10% av landoverflatene på jorda er i dag dekket av is.
  4. De to største ismassene finnes i Antarktis og på Grønland.
  5. Dersom all isen i Antarktis skulle smelte, ville verdenshavene stige med mer enn 60 meter.
  6. Vi har innlandsis, platåbre, dalbre og botnbre.

En innlandsis er en svært stor brekappe som kan dekke et helt kontinent. Platåbreer er mer lokale brekapper som dekker et relativt flatt område. En dalbre er en brearm som siger nedover en dal, ofte som utløpere fra større platåbreer. En botnbre ligger i en fordypning eller en stor grop som breen selv har gravd ut i fjellet.

  1. Bevegelsen foregår dels ved at breen glir på underlaget, dels ved indre bevegelse i selve bre-isen. Den indre bevegelsen oppstår fordi isen blir «myk» når den kommer under trykk.
  2. Fra overflaten og nedover i breen øker trykket på grunn av tyngden av isen som ligger over. På 30-40 meter er trykket stort nok til at isen nesten får samme egenskaper som en seig væske. Vi sier at isen blir plastisk.
  3. Det oppstår sprekker i en isbre fordi på overflaten har den en sprø skorpe av stiv is som lett sprekker opp når den blir utsatt for strekk eller bøyning.
  4. Breens næringsområde er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året.

Breens avsmeltingsområde er den nedre delen av breen. Her smelter det mer enn det som faller av snø gjennom året.

  1. Når en bre kalver så løsner det store eller små biter av is fra selve breen.
  2. Likevektlinja på en bre er skillet mellom næringsområdet og avsmeltingsområdet på breen.
  3. For at en bre skal skli på underlaget, må temperaturen være ved smeltepunktet ved bunnen av breen.
  4. a) Skuringsstriper er riper i berget som dannes av steiner som sliper ned berget. b) Rundsva er avrundet bergknatt som er jevn og glatt på støtsiden og ujevn på lesiden.
  5. Kalde breer er isbreer som er godt under frysepunktet, og undersiden av breen kan fryse fast til underlaget.
  6. Morenemateriale er løsmateriale som er transportert av breer.
  7. Det finnes to morenetyper, endemorene og midtmorene.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 1-17, Kapittel 3

Geo, Geografi, Test Deg Selv 1-17, Kapittel 3

  1. Forvitring går ut på at temperaturforskjeller og fuktighet over tid vil påvirke berg.
  2. a) Kjemisk forvitring skyldes at mineralene i bergartene blir løst opp i vann, eller at det blir dannet nye mineraler med en annen kjemisk sammensetning enn den opprinnelige. Grunnen til de kjemiske reaksjonene er at vannet inneholder oppløste stoffer, blant annet oksygen og karbondioksid. Da skjer det forvitring, og berget brytes ned.

b) Mekanisk forvitring skjer ved at vann trenger seg ned gjennom sprekker i et fjell. Når vannet fryser, vil det utvide seg, og det er sterkt nok til å utvide sprekkene. Når vannet smelter vil sprekkene være større og det blir mer plass vann.

  1. Permafrost er at bakken er fryst hele året. Permafrosten utgjør ca. 26% av verdens landområder. De største områdene med permafrost finner vi i Sibir i Russland, i USA, i Alaska og i de nordlige delene av Canada.
  1. Jordsig er en type langsom massebevegelse som særlig er aktiv i høyfjell.
  1. Det inntraff katastrofale fjellskred i Loen i Sogn og Fjordane, og i Tafjord i Møre og Romsdal.
  1. Leireområdene i Norge inneholder salt fordi den opprinnelig ble avsatt i havet.
  1. Leirskred oppstår når vann trenges gjennom sprekker. Det foregår en kjemisk forvitring som sammen med frostsprenging og temperaturvariasjoner fører til at sprekker utvides og steiner løses. De løse delene raser lett der terrenget er bratt.
  1. Erosjon er en samlebetegnelse for de prosessene som forgår når rennende vann, breer, vind eller bølger sliter ned landskapet.
  1. Menneskelige inngrep som hogst av skog eller intensivt jordbruk kan øke faren for jorderosjon.
  1. Dersom elveløpet går i fast fjell, må vannet inneholde bergfragmenter for at det skal kunne erodere.
  2. En elv transporterer løsmateriale ved at mindre partikler virvles opp av strømmen og holder seg «svevende» i vannet. Jo større hastighet vannet har, desto større steiner kan elva ta med seg.
  3. Etter hvert som fallet og hastigheten avtar nedover i løpet, vil evla avsette materialet slik at de største fraksjonene bunnfelles først og deretter stadig finere fraksjoner med avtakende vannhastighet. Leire og fin silt bunnfelles først i stillestående vann. På den måten vil en elv alltid sortere sitt materiale
  4. Et elvegjel er når elva graver seg dypt ned i berget. Det er en smal dal med nesten loddrette sider.
  5. En elvemeander blir dannet ettersom elven flyter raskere på utsiden av kanten av en liten kurve og saktere på innsiden av kurven. Avsetninger av sedimenter skjer på innsiden av kurven ettersom elven flyter sakte. Sedimentene blir dyttet forover.
  6. En kroksjø er en avsnørt meandersving som er fylt av stillestående vann.
  7. Det er god dyrkingsjord på elvesletter fordi i flomperioder kan elva gå over sine bredder. Sedimenter som blir transportert i elvevannet, blir da avsatt utover elvesletta. De groveste sedimentene blir lagt igjen ved elvebredden. På den måten bygger det seg opp naturlige voller langs elva. Finkornet slam blir spredt ut over elvesletta og gir næring til jordsmonnet.
  8. a) En elvevifte dannes av det groveste materialet som avsetter seg foran munningen av sidedalene, og med tiden vil det bli bygd ut elvevifter.

b) En elvedelta er avsetning av sedimenter der en elv ender ut i havet eller en innsjø, med overflate bygd opp i nivå med vannoverflaten. Et typisk delta har form som en trekant.


#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 41-44, Kapittel 2

Geo, Geografi, Test Deg Selv 41-44, Kapittel 2

41) De eldste bergartene i Norge er rundt 250 millioner år gamle.

42) Ingen bergarter i Norge er yngre enn ca. 250 millioner år, bortsett fra i et lite område på Andøya i Nordland. Berggrunnen i Norge er dannes av jordas urtid og oldtid.

43) Berggrunnen på norsk kontinentalsokkel er bygd opp av sedimentære bergarter som skiver seg fra nedtæringen av landområdene gjennom jordas mellomtid og nytid.

44) Man kan bestemme alderen på bergarter ved å bruke radioaktive isotoper av ulike grunnstoffer.


#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 35-40, Kapittel 2

Geo, Geografi, Test Deg Selv 35-40, Kapittel 2

  1. Mineralene består av ett eller flere grunnstoffer, og de utgjør de minste byggesteinene i bergartene. Vi kan kjenne igjen de vanligste mineralene på ytre egenskaper som farge, form eller hardhet.

 

  1. Det finnes omtrent 4600 forskjellige mineraler. (boka sier rundt 3000, men i det siste årene har vi funnet flere forskjellige typer mineraler)

 

  1. En bergart er sammensatt av ett eller flere mineraler.

 

  1. Bergartene er delt inn i tre hovedgrupper, og de er magmatiske bergarter (strøkningsbergarter), sedimentære bergarter (avsetningsbergarter) og metamorfe bergarter (omdannede bergarter).

 

  1. Magmatiske bergarter blir dannet av smeltet steinmasse som størkner.

Sedimentære bergarter blir dannet av leire, grus eller sand som blir presset sammen og herdet til fast stein.

Metamorfe bergarter er bergarter som blir dannet på nytt av en eller flere bergarter ved høyt trykk og temperatur.

 

  1. Eksempler på bergarter fra hver hovedgruppe.

Magmatiske bergarter: basalt og granitt.

Sedimentære bergarter: sandstein, leirstein og konglomerat.

Metamorfe bergarter: kvartsitt, marmor og leirskifer.


#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 23-34, Kapittel 2

Geo, Geografi, Test Deg Selv 23-34, Kapittel 2

  1. Pangaea var et stort superkontinent, der alle kontinentene på jorda var samlet i et.
  2. Island ble dannet av vulkanske utbrudd.
  3. Med vulkanisme mener vi at smeltet stein fra dypet trenger seg opp til overflaten.
  4. «Hot spots» er varme områder der det strømmer opp smeltet stein i rørformede strukturer i mantelen.
  5. Skjoldvulkaner blir dannet av tyntflytende lava som trenger opp av rørformede krateråpninger på land og bygger opp vulkanfjell med slake sider. Stratovulkaner blir dannet av lava som blir produsert langs kollisjonssoner og størkner i nærheten av utbruddsstedet. Det bygger seg opp høye, kjegleformede vulkanfjell med bratte sider.
  1. Jordskjelv skjer når en litosfæreplate dukker ned under en annen plate, eller der to plater glir sidelengs inntil hverandre, det er en stor friksjon mellom platene som er jordskjelv.
  2. De fleste jordskjelv varer rundt 20 til 60 sekunder.
  3. En seismograf er et måleinstrument som måler jordskjelv.
  4. Richters skala er en skala som viser hvor kraftig et jordskjelv er. Skalaen går fra 0 til 10, der 10 er det kraftigste.
  5. Jordskjelv fører ofte til at bygninger raser sammen, og det kan oppstå branner for elektrisitet og gass blir ødelagt.
  6. San Andreas-forkastningen ligger langs vestkysten av USA, her har det flere ganger ført til store jordskjelv på grunn av det er to plater som glir sidelengs i forhold til hverandre.

34. En tsunami ved jordskjelv på havbunnen. Disse bølgene forplanter seg over store havstrekninger med en hastighet på opptil 700-800 km i timen. Når bølgene nærmer seg land bryter bølgene, og de reiser seg til en vegg av vann som kan bli opptil 30 m høy.


#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 1-22, Kapittel 2

Geo, Geografi, Test Deg Selv 1-22, Kapittel 2

1. Jorda er omkring 4,6 milliarder år gammel.

2. a) Litosfæren er det øvre, faste laget av jorda. Den omfatter både den øverste delen av mantelen og jordskorpa.

b) Astenosfæren er den delen av mantelen som ligger under litosfæren.

c) Mantelen er den delen som ligger over jordens kjernen og under jordskorpa.

3. Tynnest jordskorpe finner vi under havområdene, mens tykkest jordskorpe finner vi under de store fjellkjedene.

4. Jordskorpa under kontinentene består av lettere materialer enn jordskorpa under havbunnen. Denne tyngdeforskjellen er hovedgrunnen til at jordoverflaten er delt inn i kontinenter og havområder.

5. 71% av jordoverflaten er dekket av hav, mens 29% består av kontinent.

6. Alpine fjellkjeder er de store og høye, mens kaledonske fjellkjeder er gamle og lave.

7. Det fennoskandiske skjoldet ligger i store deler av Skandinavia.

8. En riftdal er en dal som oppstår når jordskorpen sprekker opp og blir til to jordplater hver for seg.

9. Kontinentalsokkelen er de grunne havområdene rundt kontinentene, mens kontinentalskråningen er den ytre delen av kontinentalsokkelen som ligger ned mot dypere havområder.

10. a) Dyphavssletter er havbunner som ligger mellom kontinentalskråningene og midthavsryggene.

b) Midthavsrygger er en fjellkjede som reiser seg et par tusen meter opp over dyphavsslettene.

c) Dyphavsgrøfter er dype områder på havbunnen. De er utformet som langstrakte grøfter.

11. Alfred Wegener er kjent for teorien om kontinentaldrift.

12. Platetektonikk er læren om hvordan litosfæreplatene beveger seg over den underliggende astenosfæren, og hva som skjer langs plategrensene.

13. Basalt dannes av størknet lava fra vulkanutbrudd.

14. Alderen på basalt varierer etter hvor lang avstanden fra en midthavsrygg er. Jo nærmere basalten er en midthavsrygg, jo yngre er den.

15. Kontinentalsokkelen blir dannet av sedimenter som med tiden herder til fast fjell.

16. Det er i alt et tjuetall større og mindre litosfæreplater som til sammen dekker hele jordoverflaten.

17. Litosfæreplatene beveger seg vanligvis fra 1 til 10 cm per år.

18. Norge ligger på den eurasiske platen.

19. En aktiv kontinentkant er når kystlinja faller sammen med en plategrense, foregår det som regel en kollisjon mellom to plater.

20. a) Når havbunn kolliderer med havbunn blir den ene platen bøyd ned under den andre og forsvinner sakte nedover i mantelen.

b) Når havbunnen kolliderer med kontinent, bøyer havbunnen seg ned under kontinentet.

c) Når kontinent kolliderer med et annet kontinent, blir berggrunn og sedimenter presses opp og former en høy fjellkjede.

21. Andesfjellene har blitt til av kollisjonen mellom stillehavsplaten og det søramerikanske kontinentet.

22. Rødehavet og Dødehavet oppstod ved at kontinentdelene drev fra hverandre.


#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Test Deg Selv 11-15, Kapittel 1

Geo, Geografi, Test Deg Selv 11-15, Kapittel 1

 

  1. Fjernanalyse er teknikker for å analysere jordoverflaten på avstand.

 

  1. Passive systemer måler stråling som sendes ut fra jordoverflaten. Mens aktive systemer sender ut egne signaler og måler det som reflekteres tilbake av de utsendte strålene.

 

  1. De fleste satelittene er kommunikasjon og kringkastingsatelitt. For mobil og TV, er man avhengig av satelitter.

 

  1. Geografisk informasjonssyster brukes som betegnelse på databaser med geografisk eller stedfestet informasjon som er koblet sammen med kartdata.

 

  1. Et ortofoto er et flyfoto eller satelittbilde som er digitalisert og rettet opp slik at det har samme geometriske egenskaper som et kart.

#Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Geo, Hordaland Fylkeprosjekt


En innlevering på skolen, Geografi, (Et informasjonsrikt "dokument" om Hordaland).


Hordaland Fylkeprosjekt

Selve fylket

Hordaland er det tredje største fylket i Norge, og ligger på Vestlandet i Norge. Fylket grenser til Telemark, Rogaland, Sogn og Fjordane og Buskerud. Hordaland er den niende største fylket i areal. En av de viktigste byene i Hordaland er Bergen, som er en administrasjonsbyen fylket.

Hordaland er et veldig spesielt fylket. Fylket har en lang kyst, som er godt egnet til fiske, derfor kommer meste parten av næringen herfra. Hordaland er et fylke som har ganske store globale tilknytninger. Mange land i verden er svært avhengig av Hordaland på grunn av masseproduksjon av lask.

 

Geografi

Hordaland har en veldig vakker natur, som består blant annet av høye fjell og vidder, utrolige fine fossefall, fjorder, store breer og mange øyer. De har også mange kulturminner, store industristeder, et rikt kulturlandskap og fine jordbruksbygder.

Hordaland har altså veldig mange typer landskap. Hordaland og Rogaland er knyttet god til hverandre når det gjelder naturlandskap, og blir derfor ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har til sammen litt av alt når det gjelder landskap.

Hordaland er et veldig fjellrikt fylke, omtrent 71% av arealet er dekket av fjellområder. Disse fjellområdene ligger høyre enn 300 meter over havet. Fylkets høyeste fjell er Hardangerjøkulen som også er en isbre, den er 1863 meter over havet.

 

Siden Hordaland har så store forskjeller når det gjelder landskap, kan vi dele fylket inn i flere forskjellige områder, distrikter. Disse distriktene heter Sunnhordland, Hardanger, Midthordland, Voss og Nordhordland.

 

Sunnhordland

Sunnhordland ligger helt mot sør. Distriktet har blant annet høye fjell og noen isbreer, fine holmer, skjær og store landbruksområder. Her bor folk veldig tett sammen, som skaper en hyggelig stemning.

 

Hardanger

Hardanger ligger til høyre for Sunnhordland, altså mot øst. Her finnes det ganske mange fine fosser, fjorder, breer og høye fjell. Hardanger er også veldig kjent for fruktdyrking. De dyrker blant annet moreller, plommer, pærer og epler her. Over 40% av norsk frukt kommer herfra.

 

Midthordland

Midthordland er også litt variert, men det som finnes mest her er fjell og mye skog inne i landet, holmer ved kysten og store øyer.

 

Voss

Voss er den største kommunen i Hordaland fylke. Kommunen har et areal på 1805 kvadratkilometer. I Voss er skimulighetene ganske store, her finnes blant annet det største skianlegget i hele fylket. Voss har et vakkert landskap med fine innsjøer og elver, kommunen er også viktig for Hordaland når det gjelder jordbruk.

 

Nordhordland

Nordhordland ligger over Midthordland, altså nord for Bergen. Kommunen har lenge vært kjent for industri og senere også oljerelaterte virksomheter, fiske og landbruk. Nordhordland er altså ganske viktig for Hordaland når det gjelder næring.

 

Geologi

Vi kan tenke oss at Hordaland er delt i tre lag. Den nederste delen er fullt av granitt og gneiser. Disse bergartene ble dannet i prekambrisk tid. Det som ligger over dette er vulkanske bergarter. Her ligger det også sedimentære bergarter fra perioden kambrosilur. Til slutt, det som ligger øverst er bergarter fra tiden prekambrium.

Ved slutten av prekambrium ble grunnfjellet slitt ned til en ganske plan flate. Dette skjedde ved erosjon og forvitring. Etter hvert som tiden gikk og havet steg, brakte det med seg kalkslam leire og masse stein. Det her ble etter lang tid omdannet til fyllit, kalkstein, skifter og sandstein.

 

Klima

Klimaet i Hordaland er ganske lik andre fylker på Vestlandet. De har altså et mildt klima og mye nedbør. Grunnen til at det er mye nedbør her er fordi det kommer en midlere luftstrøm fra sørvest.

 

Vind

Hordaland har høye fjell, her oppe dominerer vestavinden nesten hele året rundt. Vindforholdene ved lavere områder blir for det meste bestemt av terrenget rundt og temperaturforskjeller mellom hav og land.

 

Nedbør

Hordaland er et av fylkene som har mest nedbør i hele landet. Bare ved kysten har fylket ca. 1500 mm nedbør gjennom året. Mesteparten av det her faller ned i oktober. Måneden med minst nedbør er mai.

 

Næringsliv

Hordaland har mange forskjellige ferdigheter når det gjelder næringsliv. Den viktigste næringen i fylket er fiskeri.

 

Sysselsetningen i primærnæringene i Hordaland for fiske, jordbruk og skogbruk i 1950 er ikke like utbredt i dag.

Ifølge folketellingen i 1950 fra Statistisk Sentralbyrå var det totalt 23 143 personer som var sysselsatt i disse primærnæringene. Over halvparten av dem var sysselsatt i jordbruk, og litt over 5000 var sysselsatt i fiske. På denne tiden var det nesten ingen som var sysselsatt i skogbruk, på grunn av at det nesten ikke var skog der.

 

I dag har tallet på sysselsatte i primærnæringene gått ned til 4544 personer.

Grunnen til at tallet har gått ned er på grunn av at det har blitt mer lønnsomt med å bearbeide på disse råvarene i industrien, altså sekundærnæring.

 

Jordbruk

Hordaland er et fylke med veldig liten utbredelse på jordbruk i areal, men likevel kommer mesteparten av norsk frukt fra Hordaland. Hordaland har et godt klima for jordbruk, men fordi mesteparten av fylket er dekket av fjell er det derfor vanskelig.

 

Fiske

Fiske er et av de viktigste næringene til Hordaland. Grunnen til at Hordaland driver mye med fiskeri, er fordi fylket har en lang kystlinje. Alle de 33 fylkene som fylket består av grenser faktisk til havet, noe som gjør at hele fylket kan drive med fiskeri.

 

Industri

Hordaland er det nest viktigste fylket i hele landet når det gjelder industri. Fylket hadde nesten 26 000 sysselsatte i bare industri i 2012. De fleste av industriene her er verkstedindustri.

 

En av de største bedriftene i Hordaland er Statoil ASA. Det er et stort olje- og gasselskap som også strekker seg utenfor Norges grenser. Statoil er i dag tilstede ved ca. 36 andre land.

Lokalisering for oljeutvinningen er ikke like fritt som andre bedrifter. Det kan bare drives der naturgrunnlaget ligger. Ved mange andre bedrifter gjelder det å velge steder der inntekten blir større enn utgiftene, med som regel er de fleste steder med olje lønnsomme. Ved oljeutvinning må man planlegge hvor de skal bore, her gjelder det å være nøye og presis, siden ved å bore på feil sted vil koste dem opptil 300 millioner kroner.

I det siste har lokaliseringsfaktorene har hatt liten betydning og vært mer fritt. Statoil har for eksempel tatt i bruk denne egenskapen og samarbeider blant annet med Kina i dag. Det er faktisk Statoils første internasjonale operatørskap. Her hjelper de Kina blant annet med leting og produksjon av olje.

Statoil driver også med produksjon og salg av gass i Storbritannia. Det meste av gassen de selger her blir importert ifra Norge.

 

Som sagt har lokaliseringsfaktorene harr mindre betydning i de siste årene. Transport- og råvarekostnadene synker mens verdien på ferdigvarene stiger. I dag kan industrier velge fritt hvor de skal lokalisere seg.

 

Et annet og veldig stort selskap i Hordaland er Marine Harvest. Selskapet har flere søsterselskaper i andre land, men det er Marine Harvest Norway som eier 100% av alle de søsterselskapene. Det blir sett som verdens største selskap innenfor fiskeoppdrett. De driver blant annet med salg, produksjon og fordeling av fisk. Selskapet har et veldig stort globalt tilknytting. Mange andre land er avhengig av lakseproduksjonen i Hordaland. De produserer faktisk 25% av verdens oppdrettslaks.

Selskapet driver med bearbeiding av fisk i mange andre land som Kina, Japan, og Belgia. Inntektene blir fortsatt større enn sluttproduktet. Grunnen er fordi transportkostnadene her betyr svært lite i forhold til inntektene.

Og i tillegg er lønningene mye billigere i land som Kina og Japan.

 

Marine Harvest er et selskap med råvareorienterte bedrifter, derfor er det spesielt viktig at bedriftene har en kort vei til råvarene, noe som Marine Harvest ligger godt an med. Disse bedriftene i Hordaland ligger nærme kysten, der det er mye fisk.

 

Befolkningsutviklingen

Hordaland er et stort fylket og har vært Norges største fylket i befolkning frem til slutten av 1890 da Oslo passerte Hordaland. I 1987 fikk også Akershus flere innbyggere enn Hordaland. I dag er Hordaland Norges tredje største fylket med 511 357 innbyggere.

 

Befolkningsutviklingen i Hordaland har økt jevnt fra 1801 til 1950. I 1950-årene hadde fylket en bratt økning. I 1801 hadde Hordaland 77 916 innbyggere som utgjorde 8,9% av Norges befolkning. I dag har fylket 511 357 innbyggere altså nesten 10% av hele befolkningen.

 

Legg merke til tabellen over at det er ca. 50 års mellomrom mellom hver måling, med unntak året 2015, der det bare er 14 års mellomrom. Det viser da at økningen er størst rundt 2001 og utover.

 

I løpet at de siste 15 årene har befolkningen økt veldig mye, ikke bare i Hordaland med i Hele landet. Befolkningen i tidligere år vokste langsomt grunnet sult, sykdommer og krig.

Den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet gjorde at befolkningsutviklingen begynte smått å stige.

Den høye befolkningsveksten i Hordaland i de siste årene skyldes ikke høye fødselstall men innvandring. Nettoinnvandringen i Rogaland og Hordaland til sammen steg med 8200 i 2011. For Hordaland var dette den største nettoinnvandringen noensinne. De fleste av disse innvandrerne kom fra Polen.

 

Hordaland er et viktig fylke for Norge og mange andre land utenfor Norges grenser. Her produseres viktige matkilder som fisk og frukt. Hordaland er et spesielt fylke. Variasjonene i landskapet fører til at mange turister har forskjellige mål. Men den viktigste turistattraksjonen etter Bergen er Voss, som har blant annet et stort skianlegg.

 

Kildeliste:

Geir Thorsnæs, Hordaland, Store Norske Leksikon, <https://snl.no/Hordaland> [02.04.2015]

Hordaland, Wikipedia, <http://no.wikipedia.org/wiki/Hordaland> [02.04.2015]

Thor Thorsnæs, Hordaland Natur, Store Norske Leksikon (SNL), https://snl.no/Hordaland/natur

Thor Thorsnæs, Hordaland Fiske, Store Norske Leksikon (SNL), <https://snl.no/Hordaland/klima> [02.04.2015]

Thor Thorsnæs, Hordaland Industri, Store Norske Leksikon (SNL), <https://snl.no/Hordaland/industri> [02.04.2015]

Thor Thorsnæs, Hordaland Turisme, Store Norske Leksikon (SNL), <https://snl.no/Hordaland/turisme> [02.04.2015]

Thor Thorsnær, Hordaland ? befolkning, Store Norske Leksikon (SNL), <https://snl.no/Hordaland%2Fbefolkning> [02.04.2015]

Thor Thorsnær, Norges Befolkning, Store Norske Leksikon (SNL), <https://snl.no/Norges_befolkning> [02.04.2015]

Folketelling 1. Desember 1950, Statistisk Sentralbyrå (SSB), <http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_221.pdf> [02.04.2015]

Marine Harvest, Wikipedia, <http://no.wikipedia.org/wiki/Marine_Harvest> [03.04.2015]

Statoil, Wikipedia, <http://no.wikipedia.org/wiki/Statoil> [03.04.2015]

Statoil i Storbritannia, Statoil, <http://www.statoil.com/no/about/worldwide/unitedkingdom/pages/default.aspx> [03.04.2015]

Statoil i Kina, Statoil, <http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/China/Pages/default.aspx> [03.04.2015]

Innvandring og utvandring, 2012, Statistisk Sentralbyrå (SSB), <https://www.ssb.no/innvutv/> [03.04.2015]

Folkemengde, 1. januar 2015, Statistisk Sentralbyrå (SSB), <https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde> [02.04.2015] 

 


 #Geografi #Geo #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 10A Kjemiske Reaksjoner

10A Kjemiske Reaksjoner

10.1 a) I beholder 2 har det skjedd en kjemisk reaksjon.

b) I beholder 1 har det skjedd en fysisk forandring.

c) I beholder 3 har det ikke skjedd noe.

 

10.2 a) C + 02 à CO2

Det er 2 oksygenatom på hver side og 1 karbonatom på hver side. Reaksjonslikningen er balansert.

b) C + O2 à CO

Det er 1 karbonatom på hver side. 2 oksygen på den ene siden og 1 oksygen på den andre siden.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Sammendrag kapittel 9, Energi

Sammendrag kapittel 9, Energi

9A Energi - det som får noe til å skje

  • Gresk ord, energeia

Energi måles i Joule (J)

Energienheter

  • Kilokalori (mat), 1kcal = 4,2 Kj
  • Kilowattimer (strømforbruk), 1kWh = 3,6 MJ
  • Wattsekund (lyspære), 1Ws = 1J
  • K = (103)
  • M = (106)
  • G = (109)

Energiformer

            Dagliglivet:

  • Kjemisk energi -      Elektrisk energi
  • Kjerneenergi -      Strålingsenergi
  • Solenergi -      Lydenergi
  • Svingeenergi -      Varmeenergi

Ifølge fysikere finnes det bare to

  • Bevegelsesenergi = kinetisk energi
  • Stillingsenergi = potensiell energi

James Joule

  • Studerte temperaturøkningen i vannet
  • Vannet øverst i fossen (stillingsenergi), vannet faller (bevegelsesenergi),

treffer vannmassene - varmeenergi og lydenergi (bevegelsesenergi)

Energikilder → Energimottaker

        Vedovn Stua

              Stua omgivelsene

Energikjeder - energioverganger

Sola bjørketre  vedovn stua omgivelsene

  • De fleste energikjeder starter i sola

Om vinteren stiger bruken og prisen på elektrisitet. Da er det lønnsomt både for deg og samfunnet at du bruker andre energikilder til boligoppvarming enn elektrisk energi.

Energikjeder i en bolig med vannbåren varme

Privatboliger kan benytte elektrisk vannvarmer, oljefyrkjel og solfanger til oppvarming av et energilager. Sentralanlegget fordeler varmen fra energilageret rundt i huset med lukket rørsystem med gulvvarme og radiator.

  • Energikjede for elektrisk vannvarmer:

Sola havet skyer innsjø vannenergiverk vannvarmer energilager radiator bolig omgivelsene

  • Energikjede for oljefyr:

Sola organisk materiale fyringsolje oljefyr energilager radiator bolig omgivelsene

  • Energikjede for solfanger:

Sola solfanger energilager radiator bolig omgivelsene

Energioverføring

Energioverføring kan overføres fra ett sted til et annet ved varme eller ved arbeid.

  • Varme er energioverføring som følge av temperaturforskjell.
  • For eksempel: Varme hendene i varmt vann (Varmeledning) eller ved en varmeovn (stråling)

Vannet/varmeovnen har høyest temperatur og hendene har lavest temperatur

  • Arbeid er en energioverføring som følge av at krefter virker på en gjenstand som beveger på seg.
  • For eksempel: Gni håndflatene mot hverandre. Temperaturen blir høyre fordi de utfører et arbeid på hverandre.

Effekt - hvor raskt energien blir overført

Effekt er energi per tid. En lyspære på 60 W har mer effekt enn en på 40W.

  • Enheten for effekt er watt (W), og er oppkalt etter ingeniøren James Watt.

Effekt (P) er energioverføring - per tid (t):

Effekt = Energi/tid,          P = E/t

Energi = Effekt*tid,          E = P*t

  • 1 W = 1 J/s
  • Hva er effekten (P)? (hvor mye energi er overført?)

Varmeovn på 1 kW (1000 W) stått på i 1 time (3600 s)

E = P*t

= 1000 W*3600 s

= 1000 J/s*3600 s

= 3600 000 J = 3600 KJ = 3,6 MJ

Grunnen til at 1 kWh = 3,6 MJ og 1 Ws = 1 J er fordi:

1 kWh = 1 kW * 1 h = 1000 W * 3600 s = 3600 000 Ws = 3600 000 J = 3,6 MJ

9B Varme, temperatur og indre energi

  • Hører sammen, men ikke det samme

Varme er en energioverføring når det er temperaturforskjeller.

Temperaturen til en gjenstand er en størrelse som sier noe om hvor mye atomene eller molekylene i gjenstanden beveger på seg, de har en bevegelsesenergi hele tiden.

Vi måler temperaturen med en termometer. Både varme og temperatur er fysiske størrelser, det er ikke kulde

 

En sykkel som står utendørs i en kald morgen. Metallstyret er kaldere enn plastikkhåndtaket, fordi metallstyret leder varme mye raskere vekk fra hånden din enn plastikkhåndtaket. I dagliglivet bruker vi ordene varme og kulde, som er i dette tilfellet energioverføring ved at det går varme fra hånden din når det er en temperaturforskjell.

Det er kaldere når det blåser selv om temperaturen er den samme. Vinden gjør at det blir overført mer energi fra kroppen vår enn når det er stillevind. Den såkalte «vinsavkjølingsfaktoren» kan gjøre at vi opplever -10 °C og stiv kuling like kaldt som -22 °C.

Temperatur og omgivelsene

  • Energioverføringen skjer ved at det går varme fra gjenstanden med høyest temperatur til den med lavest temperatur. Temperaturen til en gjenstand vil bli den samme som i omgivelsene.

Indre energi

  • Partikler har bevegelsesenergi og stillingsenergi

Temperaturen er et mål for den indre energien i en gjenstand. Den indre energien er knyttet til atomene, ionene eller molekylene i gjenstanden. Disse partiklene har både bevegelsesenergi og stillingsenergi. Jo mindre atomene beveger seg, jo lavere er temperaturen.

Den totale indre energien er summen av bevegelsesenergien og stillingsenergien til partiklene som gjenstanden er bygd opp av.

  • Indre energi blir ofte kalt varmeenergi eller termisk energi.

Et fullt glass vann i 60 °C avgir dobbelt så mye varme som et halvfullt glass vann.

  • Den indre energien er avhengig av både temperatur, hvilket stoff det er og massen av stoffet.

 

Temperaturskalaer - celsius og kelvin           

  • Celsiusskalaen er oppkalt etter Anders Celsius

De to temperaturskalaene kelvin og celsius er annerledes, 0 i celsiusskalaen er der vann fryser til is, og 100 er da det koker. Når atomene står i ro kaller vi dette det absolutte nullpunktet, og det er der kelvin (K) skalaen starter (-273,15°C) og resten er bare plussgrader

Vi har tilstandsformer, fast form, væske eller gass, og jorda er avhengig av vann sin evne til å endre form, smelting og frysing, koking, fordamping og kondensering

Tilstandsform - fast form, væske eller gass

Tre tilstandsformer:

  • Is (fast form)

Vannmolekylene ligger i samme posisjon i forhold til hverandre i et nettverk.

  • Vann (væskeform)

Vannmolekylene kan bevege seg i foldhold til hverandre, de kan altså bytte plass.

De ligger så nær hverandre at de blir holdt sammen av svake bindinger.

  • Vanndamp (gassform)

I vanndamp er avstanden mellom vannmolekylene så stor at de beveger seg fritt.

Tilstandsoverganger

I en tilstandsovergang blir det overført energi uten at temperaturen endrer seg.

  • Når is smelter eller vann koker.

Både smelting og fordamping krever energi. Energien blir bare brukt til dette, og ikke til å øke bevegelsesenergien til molekylene.

  • Det er tilstandsovergangene som er mest energikrevende.

Smelting og størkning

  • Skjer ved samme temperatur.
  • Smelting krever energi og størkning avgir energi.

Fordamping og kondensering

Fordamping og kondensering er to helt forskjellige ting, fordamping krever energi (en vannpytt forsvinner i varmt vær) og kondensering avgir energi. Det kreves altså ikke 100 grader for at vann skal gå over til vanndamp

9C Energiloven - energi forsvinner ikke men kvaliteten blir dårligere

Energiloven sier at energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare overføres fra en form til en annen

Når bremser sykkelen vil energien bli overført til varmeenergi ved bremsene og hvis det i tillegg piper overføres bevegelsesenergien også til lydenergi. Sykkelen går kan også gå over til stillingsenergi dersom den triller oppover en bakke og bevegelsesenergi ned bakken igjen.

Energikvaliteten

Vi har lavverdige og høyverdige energiformer. Lavverdi er vanskelig å overføre til nye energiformer, men høyverdige energiformer kan enkelt overføres.

Eksempler på lavverdige energiformer er kjerneenergi, lydenergi og indre energi.

Eksempler på høyverdige energiformer er elektrisk energi, stillingsenergi, bevegelsesenergi og kjemisk energi.

Loven om energikvalitet

I en energioverføring synker den samlede energikvaliteten.

  • Det vil si at den bare blir mindre tilgjengelig for oss.

9D Energibruk i dagliglivet

Energibruken økte kraftig på 1900-tallet. Økningen skyldes hovedsakelig det energikrevende levesettet og den store befolkningsøkningen i verden.

Sola

Sola er vår viktigste energikilde og 99% av våre energikjeder har utgangspunkt i den. Mindre enn 1% kommer fra det indre i jorda.

Energien fra sola kommer av fusjon av hydrogen til helium.

Vi kan dele energikilder inn i ikke-fornybare og fornybare energikilder

Virkningsgrad

Virkningsgraden av energien er hvor mye energi du får inn og hvor mye du kan ta i bruk.

I biler er virkningsgraden ca. 25%. I solcellepanel er virkningsgraden ca. 30%, og menneskekroppen har ca. 10-20%.

Virkningsgrad = Nyttig energi/Tilført energi*100%

Virkningsgrad til solcellepanel

Solcelle med areal på 3m2, Effekten er 300 W/m2, virkningsgraden er 30%

Mottatt energi:

300 W/m2 * 3m2 = 900W

I løpet av en time blir den mottatte energien:

E = P*t = 900W*1h = 900 J/s * 3600s = 3240 000 J = 3240 kJ = 3,24 MJ

Virkningsgraden er 30%

3240 000 J*0,30 (100/30) = 972 000 J

 

Energiøkonomisering - ENØK

I Norge bruker vi mer energi enn vi selv produserer, selv med alle vannkraftverkene. ENØK (Energiøkonomisering) handler om å utnytte energien på den mest mulig effektive og lønnsomme måten

9E Solfangere

  • Fra strålingsenergi til indre energi

Sola sender ut masse energi, solfangere «fanger» energien i fotonene fra sola (solstrålingen). Energien absorberes av en svart metallplate, der fotonene overfører energien sin til atomene i plata, som gjør så temperaturen i plata øker. Fordi plata er svart, absorberes nesten all solstrålingen.

Det ligger kobberrør i plata som gjør så vannet som sirkulerer får høy temperatur, som brukes til romoppvarming og varmtvann.

Det er en kasse i bunnen som hindrer varmetap, og en glassplate på toppen som slipper inn fotoner, men hindrer varmestrålingen i å slippe ut, akkurat som et drivhus.

Kobberrøret er en del av et lukket system som får det varme vannet til å sirkulere gjennom og varme et energilager. En elektrisk pumpe sender det brukte og avkjølte vannet tilbake ved hjelp av en elektrisk pumpe.

Solfangeren er utstyrt med en termostater som stopper sirkulasjonspumpa når temperaturen i solfangeren er lavere enn i energilageret.

Fordi det ikke er sol hele tiden, har vi ofte et lager med vann som blir varmet av elektrisk energi når det er under den ønskede temperaturen

Det trengs 1m2 solfanger for å dekke en person for nok varmtvann.

Solfangere må rettes mot sør i 45-60% mot sola i forhold til vannrett og de står ofte på taket. Det er ganske dyrt å installere det, men det er god økonomi i det lange løp, i de beste forholdene er virkningsgraden ca. 80%

9F Varmepumper

  • En varmepumpe overfører indre energi fra omgivelsene til en bolig. Fordi innetemperaturen er lavere enn utetemperaturen, må den bruke høyverdig elektrisk energi.

Den indre energien ute kan føre til at en varmepumpe kan varme opp huset, selv om det er kaldt ute. Det går ikke å overføre det som varme direkte, så en varmepumpe må til for å bruke elektrisk energi til å få det varmt. Vi får mer energi tilbake enn det vi bruker av elektrisk energi - dette kalles varmefaktor: Varmefaktor=levert varme(Q)/tilført elektrisk(E) energi eller f=Q/E

 

En varmepumpe har 4 prosesser:

  1. Det er et kjølemiddel som har lav koketemperatur. Kjølemiddelet tar til seg energi fra omgivelser ved å fordampe - f.eks. 5 grader - at det blir til gassform
  2. En kompressor trykker gassen sammen og temperaturen (f.eks. 40) og kokepunktet blir høyere, det er her den elektriske energien kommer inn for å gjøre denne prosessen og for å pumpe gassen videre
  3. Inni huset er det en kondensator der temperaturen til gassen er høyere enn i huset, varmen fra gasset kommer fra temperaturforskjellen og kondenseringen som avgir varme til omgivelsene og blir til væske.
  4. Væsken pumpes til en ventil der trykket blir redusert og temperaturen faller tilbake til originalen (her 5 grader)

Mulige energikilder - luft, jord, fjell eller vann

En varmepumpe kan hente indre energi i utelufta, i jordbunnen, i fjell, i en nærliggende innsjø eller i havet.

Norge kan hente indre varme fra mye, om sommeren trengs bare lufta, men om vinteren kan vi bruke fjellgrunnen eller den indre varmen fra havbunnen

Før var varmepumper miljøskadelige, men ikke nå mer. Andre fordeler enn å spare miljøet er at du sparer frakt av energi og du sparer energiregningen

9G Solceller - fra strålingsenergi til elektrisk energi

Solceller overfører solenergi direkte til elektrisk energi, de blir brukt mye på hytter, men også til små duppeditter fordi det er nå mye billigere enn det var før

Solceller blir laget av to plater med silisium som er litt forskjellige. Silisium er halvledermateriale. Noen silisiumatomer i platene er byttet ut med atomer av andre grunnstoff. Vi sier at silisiumplata er «dopet». På grunn av solcellens konstruksjon blir de løsrevede elektronene tvunget til å gå gjennom en ytre krets fra den ene plata til den andre. Da får vi strøm.

Det ligger silisiumkrystaller med 4 elektroner tett i tett for å få 8 i det ytterste skallet sitt.

Det er to plater og den ene «dopes» med fosforatomer (fem elektroner i ytterste skall) og noen elektroner blir til overs, altså noen blir «frie», plata blir nå kalt n-type.

Den andre plata dopes med bor (tre elektroner i ytterste skall) og får et ledig positivt hull i strukturen, plata blir nå kalt p-type.

  • Sperre for frie elektroner mellom platene med elektrisk spenning.

N-plata legges oppå P-plata og frie atomer bevege seg over til P-plata, noe som gjør så det blir overskudd av negativ energi på den ene plata og positivt på den andre.

Den elektriske spenningen mellom platene gjøre at elektronene bare kan vandre den ene veien, eller gå rundt i en ytre krets. Solstrålene kan løsrive elektroner, som da går inn i kretsen.

For å få mer spenning og effekten må vi koble i enten parallellkoblinger eller seriekoblinger. Ønsker man større effekt kan man koble den i parallell. De fleste hytter bruker 12V, så der må vi seriekoble flere sammen (en enkelt solcelle gir vanligvis en spenning på 0,5V)

Solceller har en virkningsgrad på om lag 10%, og kan komme opp i 30%. Den er så lav fordi alle solstrålene ikke blir absorbert, og noen treffer ikke elektroner

9H Biomasse

Biomasse (organiske forbindelser i dyr- og plantemateriale som inneholder energi) er CO2 nøytralt

Viktige kilder til biomasse er ved, rester fra skogbruk, halm, husdyrmøkk, avfall og kloakksalm.

En kan bruke f.eks. flis og bark til å lage pellets, briketter eller trepulver, og selv om det er fornybart er det ikke nødvendigvis miljøvennlig, fordi partikler og sot kan forurense lufta. Disse tingene går under betegnelsen foredlet biomasse

Deponigass er en slags biogass, ofte i form av metangass som vi får når søppel brytes ned uten oksygen (anaerob nedbryting). Biogassen kan bli brukt til brennstoff. Her fjerner vi en klimagass og vi får energi

Ved å varme opp avfall i reaktorer får vi reaktorgasser, som også er biogasser.

Flytende biodrivstoffer som etanol, metanol og biodiesel kan brukes til energikilde til bilder.

Biodrivstoff kan enkelt fylle Norge sin del av klimaavtaler, der etanol og metanol blir brukt sammen med vanlig bensin (15%), eller helt alene i spesialbygde biler. Bioetanol framstilles ved å gjære planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse som korn, mais, poteter, sukkerrør og til og med tre. Biometanol blir ofte framstilt av biogass.

Biodiesel blir stort sett framstilt av planteoljer og dyrefett som fiskefett. De moderne dieselmotorene trenger ikke å ombygges for å bare gå på biodiesel

Vi har 1.generasjons (lagd av f.eks. raps) og 2.generasjons (avfall fra skogbruk) biodrivstoff. Fordi 1.generasjonen konkurrerer med matnæringen er det flere som satser på 2.generasjonen


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 9D Energibruk i dagliglivet

9D Energibruk i dagliglivet

9.19 a) Energien i energikildene er ikke tilgjengelig for oss slik at vi kan bruke dem direkte.

b) Forholdet mellom den nyttige energien vi henter ut, og den energien vi tilfører.

c) virkningsgraden bør være høy, fordi vi da nyttiggjør oss mest mulig av energien.

d) Jeg kan redusere min egen energibruk ved å skru av lyset når man går ut fra rommet, dusje kortere og dra av kontakter jeg ikke bruker.

9.20 a) Årsakene til de store forskjellene kan være vaner, geografisk beliggenhet og velstand.

b) Vi ville ikke kunne produsere nok energi.

c) Kraftig befolkningsøkning, industrialisering og økt levestandard.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 9B Varme, temperatur og indre energi

9B Varme, temperatur og indre energi

9.8 a) 1 Smelter - Tar opp energi

2 Størkner (fryser) - gir fra seg energi

3 Fordamper - tar opp energi

4 Kondenserer - gir fra seg energi

b) Energien går med til å bryte bindingene mellom vannmolekylene, ikke til å øke bevegelsen til dem.

9.9 Når vannet fryser, avgis det energi. Den energien som frigjøres, får vannet til å fordampe.

9.10 Når vannet i badebuksen fordamper, overføres det energi fra kroppen din slik at du avkjøles. De voksene hadde rett.

9.11 A

9.12 a) Når vannet fryser, avgis det energi til omgivelsene uten at temperaturen synker. Vannet får derfor temperaturen til å holde seg på 0 grader inntil alt vannet er frosset.

9.13 Vann og sand har ulike fysiske egenskaper. Den samme mengden solenergi fører til en større temperaturøkning i tørr sand enn i våt sand fordi vannet kan øke sin indre energi mer uten at temperaturen øker tilsvarende mye.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 9A Energi

9A Energi

9.1 a) Nei, for eksempel knytter enkelte retninger av alternativ medisin energibegrepet blant annet til spesielle gjenstander.

b) Ovn, solen, foss, komfyr og strykejern.

c) Kokeplata er energikilden og overfører energi til kjelen, som er en energimottaker. Kjelen er så energikilde og overfører energi til vannet, som er energimottaker.

d) Kokeplate → kjele → vann

9.2 a) 1KJ betyr 1000 Joule.

b) På en dag trenger man ca. 10 000 Kj

9.3 a) Sola → plante → menneske → omgivelsene

b) Sola → ved → grillpølse → menneske → omgivelsene

c) Sola → vind → seilbåt → omgivelsene

9.4 a) Potetgull - kjemisk energi

b) Et lommelyktbatteri - kjemisk energi

c) Bensin - kjemisk energi

d) en håndball på vei mot mål i en VM-kamp - bevegelsesenergi

e) En bobsleigh på vei ned en bob-bane - bevegelsesenergi


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 8E DNA-tester og genterapi

8E DNA-tester og genterapi

8.19 a) Små deler på DNA-molekylene som ikke virker som gener, men som varierer mye fra individ til individ og fra art til art, og disse områdene blir brukt til å lage DNA-profiler.

b) Først blir deler av DNA klippet opp ved hjelp av enzymer. Deretter blir bitene skilt fra hverandre med en metode som kalles elektroforese. DNA-bitene fra et individ danner et helt bestemt mønster, et slags DNA-«fingeravtrykk» eller en DNA-molekyl.

c) Vi kan ikke finne ut noe om egenskapene til en person eller en art ut fra en slik DNA-profil. Men det kan bli brukt til identifikasjon av personer og organismer.

8.21 a) Sædcellene er fra mistenkte nummer 2.

b) DNA-profilen viser at mannen har hatt med kvinnen, men vi får ikke vite om det var frivillig eller voldtekt.

8.23 Man kan finne om en person bærer for en sykdom, selv har en arvelig sykdom og vil kunne bli syk, eller har økt risiko for å få en sykdom. Eksempler på sykdommer som kan bli testet er blødersykdom, cystisk fibrose, Huntingtons sykdom, noen kreft sykdommer, Alzheimers sykdom og noen typer hjerte- og karsykdommer.

8.25 a) Genterapi på befruktede eggceller og kjønnsceller vil føre til at alle etterkommerne til det nye individet vil kunne arve dette genet og eventuelt feil som følger med genterapien. Hos et voksent individ vil det bare påvirke dette individet.

b) Man kan utføre genterapi på et menneske praksis ved å overføre gener til celler i lunger eller lever ved hjelp av genmodifiserte virus. En annen måte er å overføre friske gener direkte ved å sprøyte dem inn i et organ, i blodet eller i celler som er tatt ut av kroppen. Friske gener kan også settes inn i stamceller som dyrkes opp før de settes tilbake i kroppen igjen.

c) Noen typer kreft, immunsviktsykdom og cystisk fibrose.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 8D Kloning

8D Kloning

8.13 a) En jordbærplante formerer seg ukjønnet ved utløpere som slår rot og danner nye planter, potetplanter gir opphav til nye potetplanter som alle har de samme genene som morpotetene, ospeplanter som vokser opp fra røttene til en morplante.

  1. b) Et gen kan klones med PCR-maskin eller ved å klippe det ut og lime det inn i plasmider fra bakterier.

8.15 Alternativ 3 er riktig, fordi alle genene til Dolly kom fra sauen som cellekjernen ble hentet fra.

8.17 a) En stamcelle er en celle som kan fornye seg selv, og som kan danne nye celler som erstatter de som er døde.

b) En befruktet eggcelle er en stamcelle som kan danne alle celletyper.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 8C Embryoteknologi

8C Embryoteknologi

8.9 Ved prøverørsmetoden blir eggcellen befruktet utenfor livmoren, og den befruktede eggcellen settes inn i kvinnens livmor. Metoden blir også kalt assistert befruktning og IVF.

8.11 a) Fostermor eller surrogatmor er et dyr som bærer fram en kalv der den befruktede eggcellen kommer fra en annen ku.

b) Teknikken kan også brukes på mennesker, og blir kalt eggdonasjon. Det er ikke tillatt i Norge.

c) De vil være ulike. De stammer fra hver sin eggcelle og hver sin sædcelle fra den samme moren og faren.

d) Med bruk av surrogatmor-metoden kan man lage mange individer med de ønskede genene fra både far og mor. Med kunstig inseminasjon av mange kuer vil det bare være farens gener.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 8B Genmodifiserte organismer

8B Genmodifiserte organismer

8.3 a) Bakterier

b) De former seg raskt og er forholdsvis enkle å arbeide med. De har plasmidersom, det er lett å klippe ut gener fra og lime gener inn i. Dessuten er de ikke knyttet så mange etiske problemer til bakterier som til andre organismer.

8.4 For å finne ut hvordan arvestoffet, gener og celler fungerer. Man ønsker også å lage planter som er motstandsdyktige mot sykdommer og skadeinsekter, som vokser raskt, og som tåler varmt, tørt og kaldere klima. Man har også ønsket planter som gir matvarer bedre lukt, smak, næringsinnhold og holdbarhet. Man ønsker å gjøre dyrene motstandsdyktige mot sykdommer, få dem til å vokse raskere eller få dem til å produsere mer melk.

8.5 a) Et restriksjonsenzym kjenner igjen og klipper DNA ved helt bestemte basesekvenser. Enzymet kutter de dobbelttrådende DNA-molekylene skjevt, slik at bitene får såkalte «klebrige ender».

Alle DNA-molekyler som er klippet med dette enzymet, vil ha de samme endene. Derfor er det mulig å spleise DNA fra en organisme til en annen.

b) DNA hentes opp fra menneskeceller. De blir klippet med et restriksjonsenzym. Plasmider fra en bakterie isoleres og klippes opp med det samme enzymet. Når de blandes vil menneske-DNA kunne lime seg inn i plasmidene.

8.7 a) Mikroinjeksjon i en eggcelle, skjer under mikroskop. Man bruker en sprøyte med et svært tynt glassrør. Glassrøret stikkes inn i cellekjernen til egget, og DNA sprøytes inn.

b) En mulig årsak kan være at eggcellen kan bli skadet.

c) Gener kan også overføres ved hjelp av plasmider, med genpistol eller med virus.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 8A Bioteknologi og genteknologi

8A Bioteknologi og genteknologi

8.1  1. Yoghurt, brød, øl, ost og vin.

  1. Medisiner, forskjellige enzymer, blåfarge og insulin.

8.2 DNA- og genkartlegging, genterapi på mennesker, stamcelleforskning, kunstig befruktning og kloning.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Bioteknologioggenteknologi #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 7E Arv og miljø

7E Arv og miljø

7.23 a) Egenskaper som styres bare av gener er for eksempel øyenfarge, hårfarge, fargeblindhet og øreflipp. Mens egenskaper som styres bare eller i stor grad av miljøet kan for eksempel være hvilket språk man snakker, lang eller kort hår og hårfrisyre.

b) Vi kan konkludere med at arv påvirker kroppslengde.

c) Vi kan si at kroppslengde også blir påvirket av miljøet som ernæring.

 

7.24 a) Liten betydning.

b) Stor betydning, det er noe kan lære.

c) Stor betydning, men arv spiller også en rolle her.

d) Liten betydning, fregner er arvelig.

e) Stor betydning.

f) Liten betydning, krøller er arvelig.

g) Stor betydning.

 

7.25 A) Arvestoffet er DNA.

B) Vi har 46 kromosomer i cellene våre.

C) Arvestoffet befinner seg i cellekjernene i kromosomer.

D) Riktig! Et kromosom inneholder et DNA-molekyl.

E) Et kromosom inneholder mange gener.

F) Riktig! Det er mange gener i hvert kromosom.

G) Riktig! Et menneske har ca. 30 000 gener.

H) Riktig! Jenter har mer DNA i cellene sine enn gutter.

I) Riktig! Et gen er en oppskrift på et protein.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Arvogmiljø #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 7D Arv

7D Arv

7.11 a) Dominant er når et arveanlegg overskygger et annet.

b) Recessiv er når et arveanlegg viker for et dominerende anlegg.

c) Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like.

d) Når genene i et genpar er forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen.

e) Ved krysning av to individer kaller vi barna avkomsgenerasjonen.

f) Genotype er genene et individ har.

g) Fenotype er utseendet eller den egenskapen genet gir.

 

7.12 Det er riktig å si at vi arver anlegg til egenskaper, enn selve egenskapene fordi egenskaper vi får kan påvirkes både av arv og miljø.

 

7.13 a) Vi kan vite hvilke kjønnsceller som dannes og hva slags avkom krysningen kan gi ut av et krysningsskjema.

b) Krysningsskjema for hvordan kjønn nedarves:

Far XY

 

Mor XX

 

X

 

Y

 

X

 

XX

 

XY

 

X

 

XX

 

XY

 

c) Skjemaet viser at det er 50% sjanse for hvert kjønn. Tallforholdene gjelder bare dersom antallet er stort.

 

 

7.14 a) Mannen har genotype ff.

b) Krysningsskjema for hvilken type øreflipp barnet får:

Mannen ff

Kvinnen Ff

 

f

 

F

 

F

 

Ff

 

Ff

 

f

 

ff

 

Ff

 c) Det andre barnet vil også ha 50% sjanse for å få fast øreflipp.

 

7.15 Krysningsskjema for om avkomsgenerasjonen kan rulle tunge:

Mannen Ff

 

Kvinnen Ff

 

F

 

F

 

F

 

FF

 

Ff

 

f

 

Ff

 

Ff

 Det er 75% sjanse for at barnet kan rulle tunge.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Arv #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 6B Tre strålingstyper

6B Tre strålingstyper

6.6 Bøyes opp - betastråling, rett frem - gammastråling og nedover - alfastråling.

6.7 a) Vi får radon-222 når radium-226 sender ut alfastråling.

b) Vi får vismut-211 når bly-211 sender ut betastråling.

6.8 a) Betastråling består av elektroner.

b) Når strålingen oppstår i kalium-40-kjernen vil et nøytron bli omdannet til et proton og et elektron.

c) Vi får kalsium-40.

d) Gammastråling er elektromagnetisk stråling. Overskuddsenergien sendes ut som gammastråling.

6.9 a) Filmen er beskyttet bak ulike materialer for å kunne skille mellom de ulike strålingstypene.

b) 1 alfastråling - åpent

2 gammastråling - bly

3 Betastråling - tinn, kadmium og plast.

6C Strålingsaktivitet

6.10 a) Antall omdanninger per tidsenhet. 2040 kBq/kg er mye.

b) Delvis, skadene er også bestemt av strålingstypen og hvor på kroppen vi utsettes for strålingen.

 

6.13

200 mg radioaktivt fluor-18

3 timer og 40 minutter - 220 min

Halveringstiden er ca. 110 min

100 mg - 110 min

50 mg - 220 min

Ca. 50 gram

 

6.14 a) 100kBq

Etter 8 dager - 50 kBq

Etter 16 dager - 25 kBq

Etter 24 dager - 12,5 kBq

24 er 3 halveringstider. ½* ½* ½ = 1/8

100/8 = 12,5

12,5 kBq

b) Ellers kan man ikke beregne strålingsdosen.

6.15 Halveringstiden til karbon-14 er 5730 år.

Beinrestene fra mennesket har bare 50% av karbon-14.

Da er det 5730 år gammelt.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Trestrålingstyper #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 6A Radioaktive stoffer

6A Radioaktive stoffer

6.1 Radioaktiv stråling oppstår når atomkjerner er ustabile.

Riktige påstander:

C Når ustabile atomkjerner omdanner seg, sendes det ut radioaktiv stråling.

6.2 B Et karbon-12-atom har mindre masse enn et karbon-13-atom.

6.3 Atomkjerne B forestiller hydrogen-2.

6.4 a) Litium-6-atom.

b) Litium-7-atom.

c) Bor-10-atom.

d) Nitrogen-16-atom.

6.5 Oksygenisotoper

a) 8 protoner og 8 nøytroner.

b) 8 protoner og 9 nøytroner.

c) 8 protoner og 10 nøytroner.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Radioaktivestoffer #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 5F Nordlys

5F Nordlys

5.22 Nordlys har bestemte farger, som grønt, rødt og blått fordi det kommer fra grunnstoffene oksygen og nitrogen. Og hvert atom har sine helt bestemte energitilstander og farger.

5.23 a) Sammenhengen mellom nordlys og solaktivitet er sola sender ut solvind som danner nordlys når det treffer jordas magnetfelt.

  1. b) Partikler treffer jordatmosfæren og lager nordlys på dagsiden av jorda.

5.24 a) Nordlys oppstår når ladde partikler fra solvinden kolliderer med molekyler i jordatmosfæren og får molekylene til å sende ut lys.

  1. b) Nordlys er mer vanlig i Nord-Norge enn Sør-Norge fordi det ligger nærmere polen.

 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Nordlys #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 5E Sola

5E Sola

5.18 Stjerner lyser fordi de produserer energi i de sentrale områdene. Mens planeter lyser fordi sola skinner på dem.

5.19 a)

b) Nei, det sendes ut i alle retninger og bare en liten del treffer jorda.

5.20 Sola er aktiv siden gassene beveger seg. Sola sender også ut solstormer, solvind og protuberanser.

5.21 a) Fusjon i sentrum.

b) Synlig lys og UV-stråling går ned til jordoverflaten.

c) De mest energirike fotonene fra sola som når ned til jordoverflaten, er UV-fotoner. Røntgenfotoner har mest energi, men når ikke ned til jordoverflaten.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Sola #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 5C Spektre

5C Spektre

5.8 a) Emisjonsspekter

b) Sammenhengende spekter, emisjonsspekter og absorpsjonsspekter.

c) Sammenhengende spekter er i glødene fast stoff, glødene væske eller gass med høyt trykk.

Emisjonsspekter er i gass som blir tilført strøm eller som blir oppvarmet.

Absorpsjonsspekter er lys som passerer gjennom en gass.

5.9 a)



b) Modellen viser et feil bilde av virkeligheten, men har med de viktigste poengene.

5.10 a) Vi bruker forskjellige modeller etter hva vi vil vise.

b) Kart og arkitekttegninger.

5.11 a) Når vi sender strøm gjennom hydrogengassen. Elektronene i strømmen overfører energi til elektronene i gassen. Energien sendes ut igjen som lys.

b) Lyset fra hydrogengassen gir helt bestemte farger fordi det har bestemte energinivåer. Elektronet kan bare falle fra et skall til et annet.

5.12 Energinivåene til atomene er unike for hvert grunnstoff. Linjesprekkene avslører derfor hvilke grunnstoffer som er til stede i en gass. På denne måten fikk vi vite hvilke grunnstoffer som er på sola.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Spektre #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 5B Elektromagnetisk stråling

5B Elektromagnetisk stråling

5.3 a) Lys og andre elektromagnetiske stråler har en fart på 300 000 km/s.

b) UV-stråling, røntgenstråling, lys, gammastråling, infrarød stråling, radiostråling og mikrostråling er eksempler på elektromagnetiske stråler.

c) De bølgelengdene som ligger mot venstre har kortest bølgelengde mens bølgelengdene som ligger mot høyre har lengre bølgelengde.

 

5.5 a) Hvitt lys inneholder alle farger, altså flere bølgelengder, men øynene våre kan ikke å skille dem fra hverandre. Regndråper bryter lyset, slik at vi kan se de forskjellige fargene i sollyset.

b) Rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.

5.6 a) Foton er en bølgete partikkel.

b) Når et elektron faller fra et skall lenger ute til et annet skall nærmere atomkjernen.

c) Røntgenfotoner har mer energi enn UV-fotoner.

d) Fotoner fra rødt lys har lengre bølgelengde enn blått lys.

5.7 Alle gjenstander på jorda sender ut varmestråler (termisk stråling).


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Elektromagnetiskstråling #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 5A Vårt strålingsmiljø

5A Vårt strålingsmiljø

5.1 Alle strålekilder består av energi i form av bølger eller partikler.

5.2 Eksempler er solstråling, varmestråling, mikrobølger, UV-stråling og radiostråling.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Strålingsmiljø #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 4G Kosmetikk

4G Kosmetikk

4.27 Shampo, tannkrem, såpe, hudkrem, solkrem og parfyme er eksempler på kosmetiske produkter. De blir brukt til hygiene og pleie av kroppen.

4.28 En emulgator blir brukt for å lage en holdbar emulsjon.

4.29 En koldkrem er som oftest emulsjoner av typen olje i vann. Her utgjør vannet hovedfasen, og små dråper fett er finfordelt i vannfasen. En sånn hudkrem vil ha en kjølende effekt på huden når vannet i kremen fordamper.

4.30 a) Kosmetiske produkter skal være merket med blant annet holdbarhetsdato, hva produktet skal brukes til, og hvilke stoffer det inneholder. Det skal også gis informasjon om produktet er testet på dyr eller ikke.

b) I Norge er det Mattilsynet som har ansvar for å kontrollere kosmetikk og sørge for at de reglene som gjelder på dette feltet, etterleves.

4.31 a) Et problem med kosmetiske produkter kan være allergiske reaksjoner for brukeren eller for personer i nærheten.

b) De største fordelene ved bruk av kosmetiske produkter kan være at man føler seg pyntet, fin og ren.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Kosmetikk #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 4C Forbrenning

4C Forbrenning

4.10 Fett, proteiner og karbohydrater er næringsstoffer som gir energi.

4.11 a) Reaksjonslikningen for celleånding.

Glukose + oksygen → karbondioksid + vann + energi

C6H12O6 + 6O2 → 6CO2 + 6H2O

b) Energien som frigjøres under celleåndingen blir brukt til cellene sine livsfunksjoner.

c) Celleåndingen foregår i mitokondriene.

d) Celleånding foregår i alle levende celler, både plate- og dyreceller.

e) Aerob celleånding bruker oksygen, mens anaerob celleånding ikke bruker oksygen.

4.12 ATP er en forkortelse for adenosintrifosfat. ATP blir brukt som små energilager. Det blir dannet av ett glukosemolekyl som brytes ned til karbondioksid og vann.

4.13 Ved å puste i et kaldt vindu eller speil kan du se at det danner seg vanndamp. Blåser du i et sugerør i kalkvann, vil kalkvannet bli blakket. Celleånding lager karbondioksid og vann, som vi akkurat påviste her.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Forbrenning #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 4B Fordøyelsen

4B Fordøyelsen

4.4 A - Tenner, B - spiserør, C - magesekk, D - bukspyttkjertelen, E - Galleblære, F - lever, G - tolvfingertarmen, H - tynntarmen, I - tykktarmen, J - Endetarmen.

4.5 Hovedoppgavene til fordøyelsessystemet er å bryte næringsstoffene ned til mindre molekyler og ta dem opp i blodet.

4.6 a) Saltsyre er en sur løsning som finnes i magesekken vår. Den kjemiske formelen er HCI.

b) Saltsyra er gjør magesafta sur og dette bidrar til å drepe bakteriene i maten. Slimet beskytter magesekken mot magesyre.

c) Maten som kommer til magesekken blir blandet med magesaft og eltes til grøt. Enzymer i magesafta bryter ned proteiner. Det sure mageinnholdet dreper bakterier som befinner seg i maten.

4.7 a) Gallen finfordeler fettet slik at enzymene lettere kommer til. Gallen blir produsert i leveren og tømmes fra galleblæra og ut i tolvfingertarmen.

b) Bukspytt inneholder vann og ensymer. Bukspyttet kommer ut i tolvfingertarmen.

c) I tynntarmen blir karbohydratene delt opp til monosakkarider, proteinene til aminosyrer og fettet til fettsyrer og glyserol. Næringsstoffene blir tatt opp i tarmcellene på de små tarmtottene på innsiden av tynntarmen.

4.8 I tykktarmen blir salter og vann sugd opp. Det finnes bakterier som trives her og disse produserer vitamin K og noen B- vitaminer.

4.9 Leveren produserer galle, lager mange av stoffer som kroppen trenger, den kan omdanne én type næringsstoff til et annet og bryter ned giftstoffer.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Fordøyelsen #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 3H Vann

3H Vann

3.38 Vann er et godt løsemiddel polare stoffer på grunn vannmolekylet har en positiv og en negativ side.

3.39 Vann er et godt kjølemiddel for kroppen på grunn av når vannet i svette fordamper fra huden, blir vi avkjølt.

3.40 Kroppen blir tilført vann ved å spise og drikke. Den kvitter seg med vann gjennom svette, urin og avføring og gjennom lufta man puster ut.

3.41 a) Det er bedre å drikke vann enn brus for å erstatte væsketap på grunn av at brus inneholder koffein som er vanndrivende.

b) Mister både salter og vann ved svette, man må da både spise og drikke for å få det jevnt i kroppen.

c) Hvis kroppen får i seg for mye salt kan vi få høyt blodtrykk.

3.42 Menn har mer vann i kroppen enn kvinner. Alkoholen har et mindre vannvolum å løse seg opp hos kvinner enn hos menn, og alkoholkonsentrasjonen hos kvinner blir dermed større.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Vann #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 3F Vitaminer

3F Vitaminer

3.28 a) Vitamin B og C er vannløselige vitaminer mens vitamin A, D, E og K er fettløselige vitaminer.

b) Vitamin D kan kroppen lage selv ved spesielle anledninger.

 

3.29 a) Overskudd av vannløselige vitaminer skilles ut av kroppen.

b) Overskudd av fettløselige vitaminer lagres i fettvev i kroppen.

c) Det er lettest å få mangel på de vannløselige vitaminene, siden kroppen ikke har noe lager for disse. Siden de fettløselige vitaminene lagres i kroppen, vil et stort inntak av dem føre til at mengdene vil kunne bli store.

3.30 a) Vi trenger vitamin C for at enzymer i leveren skal kunne bryte ned giftstoffer. Det er også nødvendig for dannelse av fibervev, for opptak av jern i tarmen og for dannelse av signalstoffer som overfører impulser mellom nervecellene.

b) Frukt, bær og grønnsaker inneholder mye vitamin C.

c) Mange forskere har prøvd å bekrefte at vitamin C hjelper mot forkjølelse. Ingen av dem har klart det hittil, men mange folk velger likevel å spise vitamin C mot forkjølelse.

3.31 a) Gulrot og tran finner inneholder mye vitamin A.

b) Ved mangel på vitamin A kan personen få dårlig mørkesyn.

c) Siden vitamin A er et fettløselig vitamin som lagres i kroppen, bør man ikke få i seg for mye av det. Det kan føre til alvorlige skader.

3.32 a) Personer som bor i Nord-Europa er mer utsatt for mangel på vitamin D enn personer som bor lenger sør på grunn av det er lite sol i vinterhalvåret i nord. Da blir det dannet lite vitamin D i huden.

b) Vi kan drikke tran eller spise fet fisk. Det vil lett dekke vårt behov for vitamin D.

3G Mineralstoffer

3.33 a) Mineraler og sporstoffer inngår i hormoner og cellemembraner og benyttes som hjelpestoffer for enzymer. Jern er nødvendig for at hemoglobin skal kunne transportere oksygen til blodet. Kalsium er nødvendig for beinbygning og for at musklene skal virke som de skal.

b) Fosfor, svovel, klor, fluor, jod og selen er ikke-metaller.

3.33 Salt er fellesnavnet på alle kjemiske forbindelser som er bygd opp av ioner. Natriumklorid(vanlig bordsalt) er et eksempel på et salt. Det er bygd opp av positive natriumioner og negative kloridioner. De binder seg sammen fordi positive og negative ioner tiltrekker hverandre. Bindingene kalles ionebindinger.

3.35 a) Sammenhengen mellom vitamin D og opptak av kalsium i kroppen er at det trengs vitamin D for at kalsium skal bli tatt opp i fordøyelsen.

b) Kalsium er nødvendig for beinbygningen og for at musklene våre skal fungere som de skal.

c) Det kjemiske symbolet for kalsium er (Ca).

3.36 Vi får fosfor fra nukleinsyrer(organismenes arvestoff) og fosfolipider(en gruppe fettstoffer).

3.37 Et sunt og variert kosthold inneholder vanligvis de mineralene og sporstoffene vi trenger. For å være sikker bør man ta en undersøkelse for å finne ut hvilke mineraler man trenger. Noen mineraler kan gi forgiftningssymptomer om vi får i oss for mye av det.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Vitaminer #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 3E Proteiner

3E Proteiner

3.23 a) Proteiner er et viktig næringsstoff som både gir energi ved forbrenningen og byggestoffer til å vedlikeholde og bygge kroppen. Det som skiller proteiner fra fett og karbohydrater er at proteiner frakter oksygen, gjør at vi kan bevege på oss, ødelegger bakterier og virus og få kjemiske reaksjoner til å skje hos cellene.

b) Proteiner er bygd opp av grunnstoffene karbon, oksygen, hydrogen og nitrogen (kan også inneholde svovel og fosfor).

3.24 a) I kroppen vår er det vanlig å ha 20 forskjellige aminosyrer.

b) En essensiell aminosyre er aminosyrer som kroppen ikke kan lage selv. Åtte av dem er essensielle.

c) Strukturformelen for en aminosyre

 

d) Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke aminosyrer det består av og rekkefølgen av dem.

3.25 a) Et enzym er et protein som får de ulike kjemiske reaksjonene i cellene til å gå fortere.

b) Vi kaller proteinene cellenes «verktøy» siden de er hjelpestoffer som får reaksjonene i cellene til å gå.

3.26 a) Hvis kroppstemperaturen blir høyere enn 42 grader, vil proteinene denaturere. De vil miste sin opprinnelige form og det fører til at de ikke kan utføre sine oppgaver.

b) Varmt vann vil få proteinene til å denaturere, og de kan da sette seg fast på klærne.

3.27 Pektin vil ikke bli farget av biuretreagens, mens gelatin vil få en lilla farge.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Proteiner #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 3D Fett

3D Fett

3.15 a) Fett er et næringsstoff som gir kroppen energi, fungerer som energilager og beskytter kroppens indre organer.

b) Grunnstoffene i fett er karbon, hydrogen og oksygen.

3.16 a) En fettsyre er en organisk syre som finnes i fett, den har vanligvis mange karbonatomer i molekylene sine. (10-24)

b) En mettet fettsyre har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene mens en umettet fettsyre har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

c) En essensiell fettsyre er fettsyre som kroppen ikke klare å lage selv, som vi må få tilført gjennom kroppen.

3.17 a) Triglyserider er bygd opp av alkoholen glyserol og tre organiske syrer.



b) Smør, ost, fisk og olje er matvarer som inneholder mye fett.

3.18 a) Mennesker som spiser mye mettet fett, har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn de som spiser mer umettet fett.

b) I fisk og olivenolje finner vi mye umettet fett.

3.19 Omega-6- og omega-3-fettsyrer er essensielle fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv. Den hjelper kroppen med å holde blodårene rene og hindrer fettavleiringer. Navnet omega 3 kommer av at dobbeltbindingen ligger på det tredje karbonatomet fra enden. Det samme gjelder omega 6, den første dobbeltbindingen ligger seks plasser fra enden. Omega-6- og omega-3-fettsyrer finnes nesten bare i fisk, sel og hval.

3.20 a) Kolesterol er et fettstoff og hører med til en gruppe som kalles steroider.

b) Kolesterol er nødvendig for transport av fett i blodet, og blir også brukt til å danne andre steroider, som gallesyrer, kjønnshormoner og vitamin D.

c) Kroppen behøver ikke så mye kolesterol for å frakte umettede fettsyrer. Derfor bidrar ikke umettet fett på samme måte til at blodårene blir tettet igjen.

 d) Kolesterolet kan, sammen med kalsium i blodet, lage harde avleiringer på innsiden av blodårene. Det kalles åreforkalkning og gir oss stive og trange blodårer.

3.21 Mettet fett er fast, mens umettet fett er flytende ved lav temperatur. Hvis fisken hadde hatt mettet fett istedenfor umettet fett ville det vært vanskelig for fisken å bevege på seg.

3.22 Man kan teste hvilken olje som er mest umettet ved å dryppe brom i begge olje flaskene. Den som trenger flest dråper før den blir brun, inneholder mest umettet fett.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Fett #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 3B Organiske stoffer

3B Organiske stoffer

3.4 Jern, sink og klor er eksempler på stoffer i kroppen som ikke er organiske.

3.5 Karbon er et grunnstoff fordi det består av én type atom. Kjernen har samme antall protoner. Mens hydrokarbon er en kjemisk forbindelse fordi den består av to grunnstoffer.

3.6 Man kan tegne en modell av et karbonatom og et oksygenatom ut fra opplysningene i periodesystemet. Gruppene viser antall elektroner i det ytterste skallet, og periodenummer forteller deg hvor mange skall atomet har elektroner i.

3.7 a) I alkoholer finnes det karbon, hydrogen og oksygen.

b) Etanol → C2H5OH

c) En organisk syre inneholder en -COOH gruppe.

d) Etansyre - Eddiksyre


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Organiske stoffer #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 2C Suksesjoner

2C Suksesjoner

2.6 Stabile økosystemer er når organismene lever i balanse med hverandre og med omgivelsene.

Eksempler på slike stabile økosystemer er granskog, furuskog, myr og snaufjell.

 

2.7 Når en granskog hogges ned blir miljøet radikalt. Det vil si at nye arter kommer til, mens andre forsvinner.

 

2.8 Mindre innsjøer og skogstjern kan bli til myr.

 

2.9 a) Granskog kalles et klimakssamfunn fordi granskog er et stabilt samfunn.

b) Et eksempel på menneskeskapte suksesjoner er bruk av sprøytemidler. Dersom inngrepene blir omfattende, kan skadene bli varige.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Suksesjoner #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 2A Matvarer

3A Matvarer

3.1 I maten vår finnes det proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og vann.

Proteiner, karbohydrater og fett gir oss energi.

3.2 a) Maten har som oppgave å dekke kroppens behov for byggematerialer og energi.

b) Et sunt kosthold skal inneholde de fleste typer næringsmidler.

3.3 Vann er et eksempel på et næringsmiddel som ikke inneholder stoffer som regner som næringsstoffer.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Matvarer #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Sammendrag kapittel 1 og 2

Naturfag 5, Sammendrag kapittel 1 og 2 

Naturvitenskap

Naturvitenskaplige påstander skal kunne falsifiseres. Det vil si at det skal være mulig å prøve å motbevise dem. Hvis noen forsøker å motbevise en påstand uten å lykkes (mange ganger), så tyder det kanskje på at det er noe i påstanden?

Homøopati - en slags legemetode som går ut på å behandle sykdom med stoffer med symptomer som likner sykdomssymptomene.

Blindtest - pasienten vet ikke om han får den ekte medisinen eller juksemedisinen.

Dobbel blindtest - verken legen eller pasienten vet om pasienten får ekte medisin eller juksemedisin.

Placeboeffekten - folk blir friske av å få en medisin de tror virker.

Observasjon - hypotese - teori

Naturvitenskap er både et produkt og en prosess. Produktet er alle de lovene og teoriene vi har. Prosessen er den metoden vi bruker når vi arbeider med naturvitenskaplige problemstillinger.

En Hypotese er en antakelse om noe som kan undersøkes eksperimentelt. En hypotese som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som teori.

En Teori brukes til å forklare og forutsi grunnleggende sammenhenger i naturen. De aller sikreste teoriene kalles gjerne naturlover. En sjelden gang må teori forkastes.

Eksempel på en teori: gravitasjonskraften er tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler.

Forskere observerer og eksperimenterer

Variabelkontroll - når vi eksperimenterer, er det viktig at vi bare endrer på én variabel om gangen.

Kule, undersøke - slippe ned - endrer materiale/størrelse osv.

Gyldighet - en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle.

Usikkerhet og feilkilder

Alle målinger er usikre. Usikkerhet varierer på hvor oppmerksom du er. Vanlige feilkilder er feil på måleapparatet, feilaktige avlesninger og andre feil som oppstår under forsøket.

Usikkerhet - Ingen instrument kan måle helt nøyaktig.

3,21 → 2 desimaler, 3 gjeldene siffer

3,210 → 3 desimaler, 4 gjeldene siffer

0,0021 → 4 desimaler, 2 gjeldene siffer

Forskere samarbeider

Forskere over hele verden samarbeider om å prøve ut nye hypoteser, og de bruker fagtidsskrifter og konferanser til å kommunisere med hverandre.

SI-enheter - internasjonale enhetssystemet

Prefiks

10 (k)m

Kilo - 103

MHz → (Mega)Hz →106

Modeller er forenkling av virkeligheten.

 

 

Økosystemet - et avgrenset område av naturen og omfatter alle arter som lever der og miljøet de lever i. Eks: skog, innsjø, hav, fjellområde.

Økologi er læren om levende organismers forhold til sitt miljø.

Individ er en enkelt person eller en organisme.

Art er individer som sammen kan få forplantningsdyktig avkom.

Populasjon eller en bestand er individene av en art som lever innenfor et avgrenset område.

Samfunn er alle populasjonene som lever i et økosystem.

Alle økosystemene på jorda utgjør til sammen biosfæren.

Biotiske faktorer er alt som er levende. Vi deler dem videre inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere.

Produsenter er planter. De produserer et organisk stoff av uorganiske stoffer. I fotosyntesen lager de det organiske næringsstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi. De skaffer seg næringen uten å fortære andre organismer. Gress er et eksempel på produsent.     (produserer næring til andre dyr)

 

Forbrukere er dyr som spiser levende planter og andre dyr.

Planteetere eller førsteforbrukere er dyr som lever av planter.

Andreforbrukere er dyr som lever av planteetere.

Nedbrytere har som rolle å bryte ned døde planter og dyr til enklere forbindelser. Eks: bakterier, sopp, midd, tusenbein, meitemark og noen insekter.

 

 

En næringskjede er en rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem.

Eks: gress → mus → røyskatt → jordugle

Planteplankton → Dyreplankton → Reke → Sild

Planteplankton → Krill → Lodde → Torsk

Flere næringskjeder som er koblet sammen kalles et næringsnett.

De abiotiske faktorene - det som ikke lever.

Eks: sollys, vann, vind, jord, luft O2, temperatur, klima, årstider, pH, salter.

Hvordan de påvirker -

Sollys - Plantene bruker energi fra sollys for å drive fotosyntese.

Luft - Inneholder gassene karbondioksid og oksygen, gasser som inngår i de viktige prosessene fotosyntesen og celleånding.

Jorda - Jorda inneholder vann og næringssalter som plater trenger.

Vann - Plantene trenger vann for å lage glukose i fotosyntese.

Samspill i naturen - kamp om ressursene.

Samspill kan deles inn i tre hovedtyper: bytte og forbruker, konkurranse og symbiose.

Symbiose

Når samspillet er tett.

Mutualisme

Når begge arter har fordel av samspillet.

Eks: Trær og sopp, lav (sopp og alger)

Kommensalisme

Når den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre er upåvirket.

Parasittisme

Når den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre er skadelidende.

Eks: Midd som lever under huden hos en rødrev. Gjøk legger eggene sine i andres reir.

Konkurranse

Arter som stiller de samme kravene til omgivelsene, konkurrerer. Det kan være krav til lys, næring eller yngleplasser.

Bytte-forbruker

Når den ene arten er næring for den andre.

Eks: Fugler bygger reir på et tre.

Interspesifikk konkurranse er konkurranse mellom ulike arter, mens intraspesifikk konkurranse er konkurranse mellom individer av samme art.

Suksesjoner

Suksesjon er en gradvis forandring av et økosystem over tid. (ustabilt samfunn)

Primærsuksesjon er når plantesamfunn vokser opp fra bar bakke der det ikke finnes noen planter fra før.| Når utviklingen starter der det ikke er vegetasjon fra før (på nakent fjell etter vulkanutbrudd eller etter at en isbre har trukket seg tilbake)

Mens sekundærsuksesjon er suksesjon i et område der det allerede er planter eller røtter.

Pionerarter er de første artene som slår seg ned. (- lav, løvtann)

Pionerfase er den første fasen i en suksesjon. Rasktvoksende og lyselskende planter som smyle (gras), geitrams, brennesle, bringebær og einstabe vokser opp. Dyr som grashopper, edderkopper og mus trives her.

Pionerskog - bjørk, osp og rogn.

Klimakssamfunn er et stabilt økosystem. ("siste fasen") (-granskog)

Stabile samfunn i Norge er granskog, furuskog, myr og snaufjell.

Ugrasarter formerer seg ved hjelp av frø. (-konkurrerer lett ut andre planter)

Kulturlandskap er et landskap som er påvirket av mennesker. Et kulturlandskap kan for eksempel være beiteområder og dyrkingsområder.

Tjern blir til myr

Planteproduksjonen vil ofte være stor på grunn av god tilgang på vann. Nedbrytingen av plantemateriale vil være lavere enn produksjonen, for det er lite oksygen i vannet. Planterestene vil samle seg på bunn og etter hvert heve den. Til slutt er det en myr der det før var et tjern.

Populasjonsøkologi er læren om enkeltarters tilpasning til sitt miljø, og hvordan veksten i en populasjon endres over langt tid og fra sted til et annet.

Bæreevne er antallet individer av en art som kan leve innenfor et avgrenset område over lengre tid. (maksimale antallet som en art kan ha)

 

Faktorer som bremser populasjonsveksten

Det kan være

  • Smittsomme sykdommer.
  • Stress - når individene ikke har nokk plass.
  • Avfallsstoffer - individene tar livet av seg. Hos for eksempel gjærsopp blir etter hvert mengden av alkohol som soppen skiller ut, så stor at det hemmer vidre veksten i populasjonen.
  • Konkurranse - når viktige faktorer blir mangelvare
  • Miljøforandringer - når været er unormalt.

Populasjonsvekst

Vekstkurvene deles inn i tre hovedtyper: kontrollert vekst (S-formet kurve), ukontrollert vekst (J-formet kurve) og sykliske svingninger.

Kontrollert vekst (S-kurver)/En sigmoid vekst er når en veksthastighet som stabiliserer seg rundt områdets bæreevne. (røyebestanden)

Ukontrollert vekst (J-kurver)/En eksponentiell vekst er når en populasjon vokser raskt med en høy økning etter hvert. For eksempel: bakterier, veksten øker rast og til et punkt vil alle dø ut på grunn av all næringen er brukt opp.

Sykliske svingninger - kurver som går opp og ned.

Årsaken til at lemenbestanden reduseres kraftig med jevne mellomrom er at plantene som lemen lever av, produserer spesielle stoffer som påvirker lemenets indre organer, slik at levealderen og reproduksjonsevnen går ned.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Kapittel1 #Kapittel2 #Sammendrag #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 2E Populasjonsvekst

2E Populasjonsvekst

2.13 Årsaken til at lemenbestanden reduseres kraftig med jevne mellomrom er at plantene som lemen lever av, produserer spesielle stoffer som påvirker lemenets indre organer, slik at levealderen og reproduksjonsevnen går ned.

2.14 Bakterieveksten



2.15 Populasjonsveksten til arten menneske er eksponentiell eller J-formet


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Populasjonsvekst #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 2D Populasjonsøkologi

2D Populasjonsøkologi

2.10 a) En art er individer som sammen kan få forplantningsdyktig avkom.

b) En populasjon er individene av en art som lever innenfor et avgrenset område.

 

2.11 Når antallet individer øker, øker også konkurransen om ressursene.

 

2.12 a) Eksempel på smittsomme sykdommer som kan hemme populasjonsveksten hos en art er reveskabb, som sprer seg hos rødrev.

b) Eksempel på smittsomme sykdommer hos mennesker er HIV.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Populasjonsøkologi #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 3C Karbohydrater

3C Karbohydrater

3.8 a) Karbohydratene fra maten kommer fra grønne planter.

b) Karbohydratene i kroppen har som oppgave å gi energi til alle celler i kroppen.

3.9 a) Karbohydrater er bygd opp av karbon, hydrogen og oksygen.

b) Karbohydratene deles opp i tre grupper: monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

c) Monosakkarider er enkle, ringformede molekyler.

Disakkarider har molekyler som er dannet av to monosakkarider som er bundet sammen til et molekyl.

Polysakkarider er lange molekyler med hundrevis av monosakkarider koblet sammen.

3.10 a) Glukose og fruktose er begge monosakkarider. De har hver sitt navn fordi de ikke har samme struktur.

b) Glukose finnes mye i druer, honning og mange andre frukter.

Fruktose finnes i enkelte frukter og i honning.

c)



3.11 a) Sukrose er bygd opp av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl.

b) Formelen for sukrose er C12H22O11 fordi når to glukosemolekyler binder seg sammen, frigjør det H2

c) Sukrose, maltose og laktose er eksempler på disakkarider.

Sukrose finnes i mange planter, men spesielt i sukkerrør.

Maltose finnes i malt.

Laktose finnes i melk.

3.12 a) Stivelse, cellulose og glykogen er eksempler på polysakkarider.

Polysakkarider blir dannet når opptil flere tusen monosakkaridmolekyler binder seg sammen til lange kjeder.

Stivelse er plantenes energilager.

Cellulose er plantenes skjelett og vår kostfiber.

Glykogen er kroppens energilager.

b) Stivelse finnes mye av i korn og poteter.

Cellulose finnes mye av i korn.

Glykogen finnes mye av i lever.

c)



d) Spalting av stivelse skjer i fordøyelsessystemet. For at et stivelsesmolekyl kan «klippes av» trenger den et ekstra vannmolekyl.

3.13 a) Man kan påvise om en brødbit inneholder stivelse ved å dryppe litt jodløsning på den. Bare stivelse får blå farge med jodløsning.

b) Blande det hvite pulveret med Fehlings væske. Hvis Fehlings væsken forandrer farge inneholder den glukose. Hvis ikke den forandrer farge inneholder den sukrose.

3.14 Ja det er riktig.

Hus i Norge består av mye treverk. Det inneholder mye cellulose, som er karbohydrater.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Karbohydrater #Oppgaver #VOST


 

Naturfag 5, Oppgaver, 2B Samspill i naturen

Naturfag 5, Oppgaver, 2B Samspill i naturen

2B Samspill i naturen

2.4 Begreper:

Symbiose

Når samspillet er tett

Mutualisme

Når begge arter har fordel av samspillet

Kommensalisme

Når den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre er upåvirket

Parasittisme

Når den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre er skadelidende

Konkurranse

Arter som stiller de samme kravene til omgivelsene, konkurrerer. Det kan være krav til lys, næring eller yngleplasser.

Bytte-forbruker

Et forhold der den ene arten er næring for den andre.

 

2.5 a) Konkurranse

b) Bytte og forbruker

c) Parasittisme

d) Kommensalisme


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Samspillinaturen #Oppgaver #VOST


 

 

Naturfag 5, Oppgaver, 2A Økosystemet

Naturfag 5, Oppgaver, 2A Økosystemet

2A Økosystemet

2.1 a) En produsent kommer alltid først i en næringskjede fordi de er de eneste organismene som kan skaffe seg denne næringen uten å fortære andre organismer.

b) 1. Planteplankton → Dyreplankton → Reke → Sild

     2. Planteplankton → Krill → Lodde àTorsk

c) Næringskjede er en rekke av planter og dyr som viser hvem som spiser hvem. Flere næringskjeder som er koblet sammen kalles et næringsnett.

d) Sopp, bakterier og skrukketroll er eksempler på nedbrytere. Som nedbryter har de som oppgave å bryte døde planter og dyr ned til enklere forbindelser.

e) I alle økosystemer på jorda finner vi levende organismer. Vi deler økosystemet inn i samfunn, populasjon og individ.

 

2.2 Hvitmeis → insekt → larve → kjøttmeis.

 

2.3 a)  De abiotiske faktorene er: lys, PH, kloakk, oksygen, karbondioksid, vind.

De biotiske faktorene er: hoppekreps, fiskeørn, abbor, ørekyt, planteplankton, oter, siv/gress, fiskelus.

 

b) Vind gir beskyttelse mot fiskeørn, fordi det blir vanskelig å se ned i vannet.

Oksygen trengs for å drive celleåndingen.

Siv og gress gir gjedda godt skjul når den skal på jakt.

Abbor er mat for gjedda.

 


 

#Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Økosystemet #Oppgaver #VOST


 

Elektrolyse av kobberkloridløsning


 

Elektrolyse av kobberkloridløsning


 

Innledning

I forsøket «Elektrolyse av kobberkloridløsning» skal vi se hvordan en elektrolyse fungerer i praksis. Her skal man få en kjemisk reaksjon til å gå ved å koble løsningen til en elektrisk spenning fra en likespenningskilde. Spenningskilden blir brukt som en «elektronpumpe» som «pumper» elektroner til den negative polen. Det vil altså skje en reduksjon ved den negative polen og en oksidasjon ved den positive polen.

 

Ved elektrolyse får vi en redoksreaksjon til å skje ved å lede elektrisk energi. Det her er en kjemisk metode der man bruker denne strømmen til å framstille grunnstoffer. Disse grunnstoffene vil da ikke ha kjemiske forbindelser.

 

Her skal vi bruke en justerbar spenningskilde til å justere spenningen. Vi skal bare bruke en lav spenning i dette forsøket, mellom 6 og 12 volt. Strømmen som blir sendt ned i skålen med kobberkloridløsningen skjer ved hjelp av grafittstaver.

Grafitt er en helt ren form av karbon, altså grunnstoffet nummer 6.



Utstyrsliste:

  • Kobberklorid (CuCl2)
  • Skål
  • 2 grafittstaver
  • Krokodilleklemmer
  • Ledninger
  • Likespenningskilde

 

Fremgangsmetode

  1. Først kobler man begge grafittstavene til likespenningskilden.
  2. Hold begge grafittstavene nede i et skål med kobberkloridløsning, helst et lite stykke fra hverandre. Deretter skrur du på spenningskilden på 6 volt, og øker det gradvis.
  3. Noter observasjonene ved de to grafittstavene. Undersøk den positive polen ved å forsiktig lukte på den.
  4. Gjør rede for hvilket stoff som blir dannet på den negative polen, og hvilke gass som bli dannet ved den positive polen. Noter ned hvilke grunnstoffer som du har spaltet kobberkloridløsningen til og reaksjonen ved den negative og positive polen.

 

Observasjoner

Gjennom dette forsøket så vi at den negative grafittstaven begynte å flasse av, mens den positive grafittstaven begynte å boble. Ved å lukte forsiktet ovenfor den positive staven kunne vi lukte klor.



Ovenfor kan man se den positive grafittstaven til høyre og den negative til venstre.

 

Resultat

Vi fant ut at ved å lede elektrisk strøm gjennom kobberkloridløsningen vil det skje en elektrolyse. Elektrolysen er en redoksreaksjon, det her gir da klorgass ved den positive staven og kobber ved den negative staven. Kobberkloriden spaltes altså til kobber og klorid.

Ved å tilføre strøm vil det skje en spalting av kobberkloriden der det vil dannes kobber på den ene staven og små bobler med klor i gassform på den andre.

 

På den positive staven vel det skje en oksidasjon:

2Cl- + energi → Cl2 + 2e-

På den negative staven vil det skje en reduksjon:

Cu2+ + 2e- + energi → Cu

Hele reaksjonslikningen blir da:

Cu2+ + 2Cl- → Cl2 + Cu

 

Konklusjon

Kobberkloridløsning leder elektrisk strøm. Ved å sende denne strømmer vil det bli spaltet kobber og klor i gassform ut fra kobberkloridløsningen. En slik spalting kalles elektrolyse.

 

Kildeliste:

  • Harald Brandt, Odd T. Hushovd, Cathrine W. Tellefsen (2013), Naturfag 5 (2. utgave), H. Aschehoug & Co., ISBN 978-82-03-34055-0

 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Rapport #VOST


 

 

Internasjonalt miljøsamarbeid, med fokus på avfall og resirkulering


En presentasjon fra Naturfag Vg1.

Du kan lese manuset under :)


Internasjonalt miljøsamarbeid, med fokus på avfall og resirkulering

Det finnes altså veldig mange forskjellige miljøsamarbeid for de forskjellige miljøproblemene, men i denne delen skal jeg fokusere på et tema som går igjen hele tiden på mediene. Altså avfallsproblemer og foretak.

Avfall blir et større og større problem ettersom verdensbefolkningen stadig øker.

Det fører da til at flere mennesker tar i bruk av ressurser og teknologiske gjenstander.

Før i tiden hadde få familier for eksempel en TV, men som det ser ut i dag har nesten alle familie-medlemmene blant annet hver sin egen mobiltelefon, tv og musikkspiller. Spesielt de i de rike landene. I tillegg får butikkene stadig større utvalg av varer og produkter, og dermed også større forbruk. Dette gir mer avfall når vi kaster produktet og mer utslipp av klimagasser etter som produksjonen må økes. I tillegg dumper mange fattige land avfall i havet, mye av disse avfallene er også giftige. Disse klimagassene og miljøgiftene i havet vil da også gå utover andre land.

Derfor har det blitt arbeidet internasjonalt med disse miljøproblemene.

Vi har blant annet avtalene «Basel-konvensjonen», som handler om å beskytte mennesker og miljø mot negative effekter ved farlig avfall, og «De forente nasjoners havrettskonvensjon», som handler om å bevaring av dets levende ressurser, «FNs klimakonvensjon», går på en måte også under disse miljøproblemene, fordi mer produksjon av nye produkter vil gi mer utslipp av klimagasser.

Disse avtalene hjelper selvfølgelig, men det er ikke nok.

Det er mange land som dumper søppel overalt, spesielt utviklingsland, og de vil etter hvert ende opp med et berg av søppel, noe som også etter hvert fører til mangel på ressurser. Og løsningen på disse problemene er avfallshåndtering og resirkulering.

 

Først litt generelt avfallshåndtering, det er altså selve samlingen, transport og behandling av avfall.

Og det som er bra med en god avfallshåndtering er at det gir:

  • Mindre utslipp av klimagasser
  • Mindre utslipp av miljøgifter i naturen
  • Mindre press på jordas ressurser, og dermed gir det også en god effekt på den bærekraftige utviklingen

 

Det finnes mange måter å håndtere avfall på.

Mange land i verden bruker blant annet deponier. Deponier består av store områder, vanligvis forlatt steinbrudd, gruvedrift hull og store groper, slik at man får fylt mest mulig avfall. Når disse områdene er riktig vedlikeholdt, viser det seg å være en billig måte å bli kvitt uønsket avfall sett i forhold til hvor mye man får bli kvitt. Men problemet er at rester som flyter ut i luften fra et deponi kan være farlig for miljøet.

Forbrenningsmetoder er også et alternativ, det blir ofte brukt til å kvitte seg med industriavfall inkludert gasser og radioaktive materialer. Denne type avfall omdannes til varme, aske, gass eller damp. Men denne måten å bli kvitt avfall på har negative virkninger, siden alt dette avfallet vinder opp i atmosfæren.

 

Til slutt så har vi resirkulering, resirkulering er også en måte å håndtere avfall på, det er en prosess som gjør avfall til gjenbrukbare materialer.

Ved resirkulering hindrer man avfallet fra å hope seg opp på søppelfyllinger eller å bli brent. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes.

 

Metaller som blant annet stål og aluminium er i prinsippet en begrenset ressurs, men så lenge de resirkuleres kan man kalle dem fornybar ressurs. Resirkulering krever dessuten mindre energi enn det å ta ut og bearbeide på nye ressurser, og i tillegg reduserer vi også utslipp av klimagasser.

 

Materialer som ofte blir resirkulert er glass, papir, drikkekartong, stål, aluminium, tekstiler, plast og avløpsvann.

 

Ettersom flere og flere mennesker jobber sammen for å finne bedre metoder for både avfallshåndtering og gjenvinning, oppstår nye ideer. Disse ideene vil til slutt føre til en verden som kan redusere avfall effektivt samtidig skape mer presise avfallshåndtering og resirkulering metoder.


 #Naturfag #Naturfag5 #Vg1 #Studieforberedende #Skole #Skolehjelp #Lekse #Internasjonaltmiljøsamarbeid #VOST


 

 

 

 

Velkommen til Kim's Blogg! Her vil det bli lagt ut oppgaver og sammendrag i fag fra Videregående Skole Studiespesialiserende! ☆Om du bruker noen av disse bøkene kan det være en fordel å følge bloggen! ;)☆---------------------------------Naturfag 5, Aschehoug-------------------------GEO, Geografi Studieforberedende------------------------------Kommer senere-------------------- Ikke glem å DEL Bloggen! ^^
hits